Jeg har merket meg at kastrering av hunder blir sett på som helt galt her til lands (hvis ikke det er spesielle problemer), mens det i andre land (England, Danmark) er helt vanlig hvis ikke man skal bruke hunden til avl. Hvorfor denne forskjellen? Hvis argumentet mot er at det ikke er naturlig – vel, hvor naturlig er det for en hannhund aldri å få parre seg? Hvis man er en ansvarlig hundeeier skal man jo sørge for at de ikke kommer i nærheten av løpske tisper, ikke sant? Så lenge man holder tamme hunder, og ikke tillater dem å parre seg fritt, da har kanskje hunden det bedre uten driften? Det er jo også en hel del hannhunder som stikker av og blir trafikkskadet/drept når det er løpetid i området (og det er det vel nesten alltid et sted i nærheten?)

Svar fra Veterinær Cecilie Strømstad

Hei
Ifg norsk lov er det ikke lov å kastrere han hunder uten at det er sykdomsmessige eller adferdsmessige årsaker til dette. Denne loven er meget omdiskutert blant dyrleger. Hva som kan være en adferdsmessig årsak er jo relativt utflytende, og da kastrering har visst seg å være en god forebygging bla mot utvikling av testikkelkreft, prostataproblemer mm kan det jo også forsvares medisinsk. De fleste veterinærer er positive til å kastrere hanhunder hvis eieren vil dette, da en ofte får med en greiere og mer harmonisk hund å gjøre. Det skal sies at kastrerte hunder har lettere for å legge på seg enn andre hunder, så en må være nøye med fôringen. Hunden må legges i totalnarkose for inngrepet. Det er ingen forskning som tyder på at hunden må være over en viss alder for å gjøre inngrepet, men pga narkosen synes jeg det kan være greit å vente til den er rundt halvåret. En hund som kastreres etter den er kjønnsmoden, vil lettere beholde voksne trekk som skvetting mm. På den andre siden mener noen at iallfall innen humanmedisin er testosteron viktig for også psykisk modning, og at det dermed kan være fornuftig å vente til hunden er fullvokst. For å unngå hanhund problemer anbefaler jeg eiere å ta dem iallfall før 2 års alderen!! En del hevder at for brukshunder på høye plan, jakthunder med mer som skal nyte maksimalt, mister en noe av ”drivet”, de holder ikke ut like lenge og er vanskeligere å motivere. Når en ser på jobben som blindehunder gjør er jeg ikke helt enig i dette (de er alle kastrert), men det er som sagt delte meninger. Det går ant hvis en tenker på å kastrere hunden, men er usikker på hvordan den blir, og gi den hormoninjeksjon først. Dette virker som en kjemisk kastrasjon, som sitter i en 4-5 måneder.

Vennlig hilsen Marit Vader, Dyret i Sentrum, Narvik.,