Jeg har et viktig spørsmål, som er mitt største problem for tiden.
Jeg har ei tispe (alaskan husky) som er en skikkelig mamma dalt.
Har ikke opplevd noe slikt før.
Av den grunn klarer hun ikke å være alene, selv ikke når familie medlemmer passer på henne.
Da løper hun rundt, stresser masse og piper.
Jeg må gå fra henne 3 timer hver dag, på jobb.
Jeg har henne i en inne garde.
Der piper hun høyt og sikler.
Jeg kjøpte henne da hun var et halvt år, før det stod hun i en kennel med 32 andre huskyer.
Jeg hadde kontakt med henne fra hun var liten, og var vandt med at jeg tok henne med ut hver dag.
Når jeg ikke var der, pep hun høyt, mens de andre hundene var stille.
Hun ble da straffet med vannsprut,og noen ganger med hånden rundt snuten, av hennes av tidligere eier.
Hva skal jeg gjøre?
Jeg vil at hun skal være trygg når hun er alene.
Ellers er hun en flott hund, kjempe bra gemytt, godt språk med andre hunden og snill og glad mot mennesker.
Siden du vet så mye om adferd, kan du si meg hvorfor hun er slik?

Svar fra Runar Næss

Hei

Omplaseringshunder som ikke har hatt det sa bra eller har vaert mye allene (uten mennesker) blir ofte slik du beskriver. Svaert ofte, faktisk. De knytter seg sa til de grader til den nye eieren att de far reell separasjonsangst nar denne ikke er i naerheten. Det er det du opplever med din AH.

Her er det mange ting som kan og boer gjoeres, men det foerste jeg ville gjort var a trene pa a bruke bur inne. Hvis du kan trene henne pa a vaere rolig i buret, gjerne med et teppe over sa hun ikke ser ut av vinduer, sa har du et bedre utganspunkt enn om hun beveger seg rundt. Kan hende hun boer se utgangsdoeren, men det ma du proeve ut. Buret ma bli den nye, trygge liggeplassen, der alt trivelig skjer. Det er lettere for henne a foele seg trygg pa et lite sted enn et stort. Doeren lukkes ikke i det hele tatt foer hun er komfortabel og selv gar og legger seg i buret sitt.

Punkt to er; at du ma trappe ned all oppmerksomhet nar du kommer og gar. Ikke noe hilsing nar du kommer hjem, men like viktig, ikke noe «jeg kommer snart tilbake lille venn» nar du gar 😉 Helt noeytral og rolig. Nar du har vaert hjemme i 5 minutter kan du apne doeren og kalle henne til deg. Fa henne til a sitte og hils rolig, foer du gar videre med noen ovelser eller bare gar bort. Tette blir toeft for deg, men det er helt noedvendig.

Sa er det selvfolgelig positivt a gi henne mer mental stimuli.
Hun er nok kanskje ikke vant til a bruke hodet sa mye der hun kom fra, men det er bra for henne a fa oppgaver som hun ma loese med hodet – og ikke kroppen. Det finnes masse eksempler pa dette i Canis – enten pa internett eller i bladene. Trening av ulike oppgaver og oevelser er en type slik mantal stimuli. Soeke etter mat er en annen. Gi henne ting a gjoere, men ikke loep eller sykle mye.

Fa en venn til a ga tur med henne og gi henne mat av og til (sa ofte som mulig). Gjerne forskjellige venner, til hun forstar at andre mennesker ogsa er OK.

Bruk alle middler for a fa ned stress pa ALLE niva, til alle tider – med alle midler.
D.A.P. kan anbefalles her (fas hos Vet.). Ogsa en prat med veterinaer om beroligende av typen «Clomicalm?». Dette kan med fordel brukes i TRENINGSPERIODEN. Jeg gjenntar: I treningsperioden – ikke resten av livet.

Nar du har kommet litt videre sa skriv igjen, sa skal jeg hjelpe deg videre.

Lykke til :o)

Mvh,
Runar