Hei!
Jeg har akkurat begynt lavinetrening med labradoren min, og første mål nå er å få en intens og vedvarende gravemarkering. Jeg trener søk og markering for seg. Når vi trener søk ligger figurantene i snøen eller i åpne huler så han ikke trenger å grave før belønning, når vi trener markering slipper jeg ham rett på grava eller sørger for at han har solid overvær og bare kan storme rett på grava når jeg slipper ham (kort avstand fram til grava). Hunden min har stor søkslyst, så veien fram til figurant fungerer fint, selve søksmomentet er ikke noe problem. Han følger fint opp ferten fram til figurant selv i mye tung snø. Men på grava har han problemer med å bestemme seg for hvor han skal grave. Han begynner alltid å grave, men etter en liten stund tar han en liten snuserunde på grava og begynner gjerne å grave litt på et annet sted hvor han finner fert (han forlater ikke grava). Etter litt graving på dette stedet vender han tilbake til det første stedet og fortsetter å grave her. Slik kan han holde på med små avbrudd i gravinga hvor han sjekker om det muligens er en annen vei inn, ofte får han to hull. Jeg får inntrykk av at han må kontrollere seg selv for å være sikker på at han ikke graver på feil sted. Når han får hull, kan han trekke seg litt hvis det er veldig mørkt og bratt ned før han tar mot til seg og kryper inn. Hunden min er en liten pusegutt og vegrer seg litt for å stupe ned i mørke hull, men det er ikke verre enn at han manner seg opp og sklir ned etter litt nøling. Han er overhodet ikke engstelig nede i hula. Tvert i mot er det en ufattelig høydare for han å ligge tett sammen med figurant på et deilig reinskinn i en liten hule og spise godteri og leke med kong, han ser ingen grunn til å forlate hula. Men jeg tenker at når han får kongebelønningen inne i hula blir han jo belønnet for å krype inn i hullet og ikke for å grave. Derfor har jeg lyst til å bruke klikker og belønning oppe på snøen mens han graver for å forsterke selve gravemomentet. Jeg har klikket ham fra han var valp, så vi er begge godt vant med klikkeren. Umiddelbart ser jeg for meg noen problemer som jeg håper dere kan gi litt tilbakemelding på. Jeg vil gjerne forsterke ham slik at han lærer å raskt ta en avgjørelse på hvor han skal grave og stole på seg selv, slik at han graver intenst og vedvarende på dette stedet. Men siden jeg ikke har hundenese er det litt vanskelig å vite hvor det er sterkest fert og dermed belønne ham korrekt. Kan jeg stole på at det første stedet han begynner å grave er det stedet med sterkest fert og belønne ham for å grave her? Eller trenger jeg ikke bry meg om hvor han graver så lenge han markerer på grava uten å stoppe? Hunden min responderer bra når han får støtte fra en hjelpefører, han graver mer intenst når noen roser ham. Er det en god ide å bruke hjelpeføreren til å dele ut belønningen slik at jeg bare står og klikker, men ikke blander meg inn i selve belønningen? Jeg tenker på dette siden han er litt usikker på seg selv og jeg ikke vil at han skal bli avhengig av støtte fra meg for å jobbe, jeg vil gjerne være mest mulig passiv mens han graver. Mitt neste spørsmål dreier seg om hvordan jeg skal avansere. I første omgang vil jeg belønne ham bare for å starte gravingen og vil etterhvert forlange mer og mer graving før belønning. Men fordi det er vanskelig å vite både hvordan ferten går i snøen og hvor vanskelig det er for hunden å grave, blir det en utfordring å vite hvor mye det er rimelig å forlange. Det ideelle vil vel være å klikke så ofte at han ikke får sjansen til å bryte av mellom klikkene, men hvis det nå skulle skje at han tar seg en snuserunde for så ta opp igjen gravingen, hva vil da være den beste reaksjonen? Hvis jeg klikker da vil han jo få belønning for graving-pause-graving og det er jo nettopp det jeg vil unngå. Vil det være greit å ta ham i bånd med en gang han bryter av og så slippe ham på grava på nytt? Jeg tenker at han tar seg en liten runde fordi han er usikker på om han graver på riktig sted og lurer på om jeg bare vil forsterke den usikkerheten hvis jeg avbryter øvelsen? Hvis jeg lar ham jobbe uten å bryte inn får han jo sjekket ut andre fertsteder og får selv en bekreftelse på at det første stedet var det rette. Er det da kanskje best å bare la ham grave seg inn uten å klikke noe mer og heller satse på at jeg får det bedre til på neste grav? Til slutt lurer jeg på forholdet mellom belønning utenfor grava og belønning inne i hula. Bør jeg ha en litt «dårligere» belønning ute som feks pølse (han jobber godt for godbiter, men jaktlek er det beste)slik at han må fortsette å grave for å få den store jackpoten inne i hula når han både har vist vedvarende graving og krøpet inn. Eller bør jeg ha en bedre belønning ute nå i starten så han lærer seg å fokusere på selve gravingen? Jeg vet om noen som har shapet gravingen og de har brukt den samme belønningen (kong) både ute og inne. Som dere sikkert skjønner er min forvirring stor. Beklager at det blir så mange spørsmål på en gang, men dette blir litt mye for mitt lille hode…

Hilsen Elin

Svar fra Morten Egtvedt

Hei Elin!

Ja, det ble et langt spørsmål, så jeg får svare på det viktigste. NEI, jeg ville IKKE brukt klikker slik du beskriver. Det blir veldig vanskelig å forsterke riktig adferd på denne måten, og du risikerer å gjøre hunden mer avhengig av støtte fra deg.

Det som er gjort feil i treningen din er kriteriene dine, dvs hvor vanskelig du gjør det for hunden å grave seg inn til figuranten. Min mening er at for å få en sikrest mulig markering skal hunden alltid klare å grave seg inn til figuranten på egen hånd, helt uavhengig av støtte fra fører (på dype graver må man ofte hjelpe til litt, men når man først trener på dype graver bør jo markeringen allerede være 120% sikker og vel så det).

Utfordringen er derfor å lage gravene slik at det krever akkurat så mye graving at hunden kommer seg inn uten å nøle eller begynner å grave andre steder. Hvis hunden begynner å sjekke flere steder tyder det som oftest på at du har gått for fort fram og økt snømengden for fort. Med perfekt progresjon stuper hunden rett ned i snøen og graver til den er nede hver eneste gang. Sondehull kan brukes for å gjøre det enklere for hunden å grave på riktig sted til å begynne med, men det viktigste er snømengden foran åpningen.

Om en treningsrepetisjon blir vellykket eller ikke er med andre ord bestemt FØR hunden slippes. Det gjelder å grave på akkurat nok snø (heller for lite enn for mye!). Hvis man slurver og går for fort fram må man slite med dårlige markeringer i lang tid.

Så mitt råd (i dette tilfellet) er å droppe klikkeren og heller fokusere på å legge oppgaver som hunden mestrer. Jeg tror egentlig det du i motsatt fall gjør bare er å bruke klikkeren for å kamuflere at du går fort fort fram. Hvis du absolutt vil bruke klikkeren, så la figuranten klikke idet hunden kommer inn i hula – det kan ha god effekt, og du risikerer ikke å gjøre hunden avhengig av støtte fra deg. Lykke til med treningen (gravingen)!

Morten Egtvedt