Min omplasseringshund er hysterisk redd for alt som smeller, og jeg har fått tips om å prøve skritt-for-skritt-trening ved å spille lave cd-lyder, men jeg har fått streng beskjed om ikke å vise noen som helst reaksjon selv (bortsett fra dempende signaler). Har akkurat begynt å lese noen klikkerbøker, og i en av dem står det et forslag til klikkertrening ved skuddredsel – skritt-for-skritt dette også, men man skal klikke etter lyden – altså oppmerksomhet. Har dere noen erfaring med trening av skuddredsel – klikker eller ikke?

På forhånd takk!

Svar fra Morten Egtvedt

Har selv hatt en «skuddredd» hund (setter «skuddredd» i anførselstegn da jeg er litt usikker på definisjonen). Hun var redd for pistolskudd, men ikke raketter som smalt. Når hun hørte skudd viste hun økende redsel for hvert skudd som kom, og viste med all tydelighet at hun ville bort fra skuddene. Siden jeg ønsker å konkurrere i bruks var dette et problem (fellesdekk med skudd).

Prøvde først med skudd med knallpistol innendørs (svært lav lyd) – klikk og godbit like etter skuddet. Planen var å klikke etter hvert skudd, og øke lydstyrken etterhvert. Morten har tidligere kjørt dette opplegget med en skuddredd riesen med godt resultat, så det var plan A. Problemet med knallpistolen var dessverre at husets andre hund (som forøvrig er ekstremt skuddfast med andre kaliber!) ble redd denne lyden og «smittet» Tia.

Prøvde deretter å skyte langt borte fra hunden med klikk og godbit etter skuddet. Tenkte å ta skuddet nærmere og nærmere til hun ikke var redd et skudd 30-40 meter unna, men planen falt i grus da det var vanskelig å administrere skytteren så langt borte. Skuddene falt på feil sted, og skytteren kunne hverken se min eller hundens reaksjon. Den eneste måten å kommunisere på var ved å rope til hverandre, og etter to-tre repetisjoner viste hunden økt stress bare vi begynte å rope.

Prøvde da å skyte litt nærmere, men bak et eller annet som dempet lyden. Problemet da var at hun lærte at det ikke ble skutt så lenge hun var nær skytteren. Dermed hadde jeg en hund som ikke bare ble redd, men også prøvde krakilsk å komme seg ut av halsringen. Siden jeg ikke syntes jeg kunne holde en redd hund fast, kom hun seg løs hver gang vi prøvde å trene. At jeg klikket like etter skuddet betydde dessverre ingenting i denne situasjonen.

Dette er kortversjonen av det vi prøvde….Til slutt fant jeg en situasjon som er udelt positiv for Tia – godbitsøk. Det er en situasjon der hun blir belønnet hele tiden, og det gjorde ingenting om jeg ødela denne «øvelsen». Begynte med blodpølse på skare. På den måten kunne jeg (og sikkert også Tia) se godbitene mot den hvite snøen. Så passet jeg på at alle skuddene kom nesten i samme øyeblikk som hun fant/spiste en godbit. I denne situasjonen sto jeg bare 50-60 meter unna. Første gang lot je henne lete etter godbiter 2-3 minutter før jeg fyrte av ett skudd, og deretter fikk hun søke videre etter godbiter i 2-3 minutter. Hun reagerte på skuddet med å stanse aktivitet og legge ørene bakover, men fortsatte ganske snart med søket. Neste dag var opplegget det samme, bare med to skudd med 1-2 minutters mellomrom. Hun viste samme reaksjon, men ingen økende redsel. Etter én uke med godbitsøk og skudd var den eneste reaksjonen at hun la ørene bakover ved skuddene, selv ved det femte skuddet i en serie.

Jeg holdt på med dette opplegget i 4-6 uker til redselen var mer eller mindre borte, og deretter begynte jeg å kjøre godbitsøk med fire skudd og fellesdekk med et skudd (samme sted like etter godbitsøket). Utvidet deretter til godbitsøk med tre skudd og fellesdekk med to skudd, osv. Varierte litt mellom antall skudd i godbitsøket, og antall skudd under fellesdekken (med den andre hunden i huset som er skuddfast). Etter dette begynte jeg med fellesdekken først og godbitsøket etterpå. Jeg brukte altså ikke klikker under godbitsøket, jeg passet bare hele tiden på at Tia alltid fant en godbit like etter/under skuddet. Under fellesdekken klikket jeg selvsagt når hun lå, og gikk tilbake og belønnet henne. Jeg passet også alltid på å gjespe tydelig når det ble skutt (Det funket bra…)

I tillegg til dette hadde hun blitt redd selve pistolen også (hun er ikke dummere enn at hun skjønte at den var skyld i bråket…). Dette trente jeg bort ved å bruke pistolen som et target. Når hun dyttet borti pistolen med snuten vanket det klikk og godbit. Første gangen tok det lang tid før hun dyttet borti den, men nå kan jeg bruke pistolen som targetstick.

Jeg lærte henne også å legge seg på klikket fra pistolen når det ikke var patroner i den. Trente først litt dekk, og tok deretter fram pistolen. Når jeg så at hun skulle legge seg trykket jeg inn avtrekkeren og hanen smalt mot stiften – klikk og godbit etter dekken. Etterhvert hadde jeg fått en ny «dekk-kommando» som fungerte utmerket. Grunnen til at jeg gjorde dette var både fordi jeg vil lære henne å dekke på skudd (mindre sannsynlig at hun spretter opp når skuddet betyr ligg) og at hun også tidligere var redd denne lyden (nå betyr den noe positivt – «legg deg så får du klikk og godbit»)

Vel, dette er en måte som har fungert for oss. Vi er ikke helt i mål ennå (hun har ikke hatt en fellesdekk med skjult fører og skudd under konkurranse) men vi nærmer oss med stormskritt. Jeg tror absolutt at skritt-for-skritt-trening er det optimale enten det er med klikker eller uten, og enten det er snakk om økning i lyd eller antall skudd. Hovedpoenget må være å starte et sted der hunden føler seg trygg og ikke reagerer med redsel, og bygge videre ut fra hundens nivå. Selv prøvde jeg relativt mye (dette er som sagt kortversjonen) før jeg fant noe som fungerte.

Når du vil trene hunden til å tåle skudd må du altså tenke på:
1. Å ikke tilføre hunden mer ubehag (den er tross alt redd)
2. Å starte på det nivået hunden er (enten det er CD innendørs eller skudd 500 meter unna)
3. Å gjøre skuddene så positive som mulig (ved å forbinde dem med noe godt evt. klikk og godbit)
4. Å gå sakte fram

Det høres absolutt ut som du tenker fornuftig. Bare husk at dette tar tid, men det er mulig…

Lykke til

Cecilie K.