Jeg har nettopp begynt med klikkertrening og ser for meg et dilemma når jeg kommer sammen med flere for å trene. Klikket er en ensartet lyd og skal være et signal til at NÅ har hunden gjort en ønsket moment/bevegelse og kan avbryte + høste belønning. Blir ikke dette superforvirrende for hunden dersom flere trener sammen, og trene sammen må vi jo også for å venne hunden til flere miljøer! Hunden kan jo ikke vite hvem sin klikker som er i aksjon. Har dere erfaring med dette og tips jeg kan tenke på når jeg opplever det i fremtiden?

Hilsen Nina og Mira

Svar fra Morten Egtvedt

Hei Nina!

Høres ut som du er godt i gang med klikkertreningen! Jeg trener ofte sammen med flere andre som bruker klikker, og faktisk har jeg aldri tenkt så mye på denne problemstillingen. Faktum er at hundene utrolig fort lærer seg at det bare er «fattern» sin klikker som betyr noe. Ferske hunder kan reagere når andre hundefører klikker sine hunder, men hvis man da bare overser hunden og ikke gir den noe, slutter den snart med det. Når jeg holder kurs, trener ofte 4-5 ekvipasjer sammen på ganske lite område, og det fungerer helt knirkefritt.

Jeg har hatt et par morsomme opplevelser med min egen hund på dette. Har flere ganger opplevd f.eks. under trening av fremmadsending at jeg befinner meg 20-30 meter bak hunden mens han passerer andre ekvipasjer som trener med få meter. Når de tilfeldigvis «klikker» sin hund mens hunden min passerer dem noen meter unna, bare fortsetter han på fremmadsendingen helt til jeg klikker. Da reagerer han spontant og spurter tilbake for å få godbiten/drakampen sin selv om jeg er mye lenger unna enn det første klikket. Så «problemet» er nok større i teorien enn i praksis! Det er utrolig hvor flinke hunder er til å skille ut lyder når de først erfarer hva som gir resultat og ikke.

En annen ting er at klikkeren først og fremst har sin verdi under nyinnlæringen av øvelsen. Det er da kravet til presisjon i belønningen er størst. Og nyinnlæring foregår jo ikke sammen med andre hunder. Slike forstyrrelser introduserer vi først når hunder er godt i gang med en øvelse.

Det kan også være en fordel med flere «belønningssignal» enn klikkeren. Selv har jeg 3-4 forskjellige slike signaler. Jeg har klikkeren som det viktigste. Det bruker jeg under innlæring og mesteparten av tiden jeg trener. Men hunden min vet også at et kort og konsist «BRA!» betyr at belønningen er på vei. (Veldig praktisk her i Tromsø når det er 15 speik / stiv kuling og du ikke akkurat brenner for å ta av deg vottene for å håndtere klikkeren). I tillegg har han lært at en svak smattelyd også betyr belønning. Vi bruker også «fri» og «værsågod» som belønningssignal (oftest i forbindelse med at han får lov til å springe bort til noe han har lyst på – en godbit, ball eller andre hunder). Det som er viktig er at du «tar like godt vare på» disse belønningssignalene som du gjør med klikkeren – det vil si at belønningen kommer HVER GANG du sier «BRA!» eller smatter med munnen. Hvis ikke vil signalene «vannes ut» og de mister noe av effekten sin.

Under trening sammen med andre hunder kan du godt bruke «BRA!» eller et annet ord hvis du er redd å forstyrre andre hunder. (Ofte er det de hundene som IKKE er klikkertrent som blir mest forstyrret!).

Håper dette er svar godt nok på spørsmålet ditt. Lykke til videre med klikkertreningen!

Morten