Hei.
Her om dagen fikk jeg et spørsmål om hvorvidt det er mulig å bruke klikkeren i innlæring av spor. Jeg har ikke drevet med klikkertrening i brukssammenheng, så jeg visste ikke hva jeg skulle svare. Ville tippe at det går an, men jeg ser ikke umiddelbart fordelen med dette fremfor «vanlig» sporinnlæring. Har dere prøvd dette selv, eller har dere noen tanker om hvorfor man burde/ikke burde bruke klikkeren her?
Vennlig hilsen Gro.
Det ER mulig å klikke for selve sporarbeidet og shape inn søket på den måten. Politimannen Steve White fra USA har skrevet endel om denne metoden. Søk på «S.I.A.B + Steve White» på Google, så finner du litt av hvert. Jeg har ikke benyttet denne metoden selv, men kunne gjerne tenkt meg å eksperimentert litt med dette en gang (får låne naboens hund en kveld 🙂
Personlig foretrekker jeg imidlertid å lære inn selve sporsøket slik de fleste andre gjør. Jeg kjører imidlertid alltid uten noen form for påvirkning (at hunden ser sporlegger gå ut osv) og lar hunden finne og ta opp sporet på eget initiativ. Sporgangen forsterkes med funn av godbiter (i starten av innlæringen) og senere ved funn av sporpinner. Etter funn av en gjenstand lar jeg hunden selvstendig finne igjen og fortsette på sporet – jeg viser den ikke hvor sporet går. Dette er også i tråd med «klikkertankegangen» – man bygger på hundens egeninitiativ så mye som mulig.
Det jeg bruker klikkeren til er først og fremst å lære inn markingen på sporpinnene. Både apportmarkering og evt liggmarkering går veldig fort å klikkertrene.
Kort oppsummert bruker jeg klikkeren kun ved innlæring av markeringen i sporet. I tillegg benytter jeg hundens egeninitiativ framfor å bruke påvirkning ved innlæring av sporsøket. «Egeninitiativ» er en like viktig del av klikkertrening som selve klikkeren.
Morten Egtvedt