Knurring

Nå vet jeg snart ikke min arme råd! Har en kastrert blandingshund (2 1/2 år) som jeg nå ikke vet hvordan jeg skal håndtere. For det første: han bjeffer på ALT han hører – det være seg biler, mennesker eller en dør som lukkes. Dette skjer når han er inne – han er aldri ute alene. Når det ringer på døren – noe det gjør ganske ofte, så blir det et fryktelig bråk på bikkja.Får han anledning til å «hilse» på folk samtidig som oss,så springer han mot dem mens han knurrer og virker truende. Dette gjelder både barn og voksne. Hvis det er jeg som lukker opp, pleier jeg å få han til å sitte i gangen (lukker døren) mens jeg åpner. Men når jeg åpner døren og folk kommer inn, springer han mot dem og knurrer. De fleste vet at de skal overse han, men en dag fikk vi besøk av en som hunden kun har hilst på ute en gang. Hunden reagerte som vanlig med masse bjeffing og knurring, og da mannen tok ned handa si for å hilse (mannen var veeeldig rolig) så glefset hunden til han! Jeg ble skikkelig redd, og frykter for at det neste gang kan være et barn han glefser til. For ikke å snakke om hvis han skulle finne på å bite! Denne oppførselen blir bare værre og værre. Han passer veldig på meg (matmor), og ligger bestandig ved føttene mine. Kommer noen for nært, ja da sier han fra. Han reagerer ikke på folk når vi er ute og går tur. Han passerer også andre hunder fint. Vi har aldri rista eller «tatt» hunden, men må nok innrømme at vi kjefter av og til selv om vi vet at det ikke hjelper. Høres det ut som om den er redd eller aggressiv, eller er det vaktinnstinktet som er så stort? Skulle gjerne hatt et trinn-for-trinn «program» slik at vi kunne blitt kvitt dette problemet. Slik det er nå så er det nesten som jeg gruer meg til vi får besøk. Verken hunden eller vi har det bra slik det er nå. Takker på forhånd for svar.

Svar fra Turid Rugaas

Kjefting er mere enn nok til å forverre atferden., så det bør du ihvertfall slutte med. Jeg vet ellers ikke akkurat hva som er årsaken, men det er helt sikkert noen form for frykt eller usikkerhet bak – det er det alltid med forsvar. Men det kan altså også vært lært fordi han også får «belønning» for det, og dermed blir assossiasj9onen med folk bare verre og verre. Men det kan selvfølgelig også ha fysiske årsaker.

Alt i alt så ville det beste være om du kunne fått noen til å se på ham for å få en vurdering på årsaks-sammenhengen. Det er slett ikke sikkert at jeg greier å finne et riktig program for dere all den tid jeg ikke vet mere.

Det jeg ofte gjør med den typen atferd er å «ta ansvar» – det vil si sørge for at hunden ikke greier å komme fram til folk (holde den i band), plassere meg mellom hunden og den besøkende. sette meg ned i stua med meg selv mellom og så mye avstand soom mulig. Hunden skal ikke ha noen oppmerksomhet på bråk, bare overse ham. – Få noen kjente til å være med på treningen, og se om du får det til – hvis ikke bør du nok få hjelp til å vurdere hunden så det går an å treffe riktigere med treningen.

Systematisk trening er som regel knall effektivt, men det kan være vanskelig å være systematisk nok hvis en ikke er vant til å jobbe på den måten, derfor vil hjelp til treningen være best. – Jeg tipser deg gjerne om noen som kan disse metodene.

Turid Rugaas