Knurring

Har en tervuren hanner på seks månder som knurrer hvis noen prøver å løfte eller flytte på den.Er dette bare puberteten,han gjorde det samme i fire måneders alderen men da gikk det over.Det viste seg den gangen at han hadde foralergi og hadde spist singel og grus for å rense magen.problemet dengang forsvant da vi skiftet for.Han spiser alt som er spiselig når vi går tur,som mus,mat som folk kaster langs vegen,hva gjør vi for å avlære han med dette.

Svar fra Turid Rugaas

For det første er mat livsviktig, og de fleste hunder har sterke instinkter for å få i seg spiselige ting. Dere kan aldri vende ham av med dette når han er alene, men dere kan få ham vekk fra det når dere er sammen med ham. Lær hunden et signal som betyr FÅR IKKE LOV. Jeg bruker en kremtelyd (Æ-Æ) – da greier vi ikke å bli så aggressive i stemmen. Og vi skal ikke være sinte, hunden skal bare lære at når det signalet kommer, så betyr å la noe være.

Neste gang du ser noe ligge i veikanten, holder du bare passivt igjen bandet så han ikke rekker bort, sier det signalet som betyr forbudt, og så lokker du hunden til deg, roser og belønner mens du går vekk. Du kan legge ut noe som du kan trene på, da går du forbi 2-3 ganger, og gjør det samme som ovenfor, så lærer han fort. Ikke dra/rykk i bandet. Ikke vær sint. Si signalet med en gang han ser på det. Senere vil du kunne bruke signalet og få ham til å gå vekk fra det meste. Men tren det inn rolig og ordentlig. Sørg bare for at han ikke rekker bort, stå rolig 2 sekunder, få ham rolig med deg forbi.

Når du går tur, så må du antagelig gå en del med ham i band for å kunne jobbe med dette.

Knurringen når han løftes opp – han liker det ikke ! Kanskje er han blitt så tung nå at det føles ubehagelig. Kanskje holder dere for krampaktig og han føler seg truet. La være å løfte ham en periode (det kan ikke være mange situasjoner hvor det er nødvendig ?) – prøv å finne en behagelig måte å gjøre det på, og uansett – skulle han komme til å knurre hvis dere må løfte ham, så bare overse det. Lat som dere ikke har hørt det, og vent med å sette ham ned til knurringen har sluttet.

Han bruker det bare for å si fra at han ikke liker det, og det må han jo få lov til. Ikke kjeft for knurring, ikke gi ham oppmerksomhet på det, ikke prøv å få det vekk. Jeg vil tusen ganger heller ha en hund som sier fra om ubehag ved å knurre, enn en som ikke tør å knurre for å si ifra, og venter til han ikke har noe annet valg enn å bite.

Ta det med knurring helt rolig, men ikke forsterk det. Det er fort gjort, og helt unødvendig.

Turid Rugaas