knurring mot menesker og spesielt små barn

Leste akkurat innlegget til noen med pyreenervalp med samme problem, i svaret er det noe jeg ikke er helt sikker på :hvis man ikke skal «ta » hunden i det den knurrer hva skal man da gjøre i det øyeblikket hunden knurrer?
skal man bare la den holde på? skal man ikke vise hvem som er «sjefen»? i hundeverdenen ville jo en hund som yppet seg mot en annen hund blitt banket opp?
vårt problem med vår hund ( border collie) er at hun bestandig har knurret mot personer hun ikke er sikker på og da spesielt små barn. vi bor på gård og hun springer løs det meste av tiden.
Hver gang hunhar knurret har vi kjeftet på henne og «tatt» henne hardt,noe som ikke hjelper. men hva skal vi gjøre? det er hele tiden folk hos oss og hun er med «overalt». hun er 2 år og da hun var ca, 4 maneder brakk hun benet og det har nok gjort sitt til at hun er så uttrygg på seg selv.
dette har gått så langt att vi lurrer på omvi må avlive henne før hun biter noen

Svar fra Turid Rugaas

Du tar nok helt feil her. Hvis du observerer hunder sammen, så vil du se hva som egentlig skjer. Knurring er en advarsel om at en hund føler seg presset, truet på en eller annen måte, eller passer på maten sin, leken sin eller seg selv. Når en hund knurrer mot en annen hund, så vil den andre hunden respektere det, og gå unna. Du kan se det daglig i forskjellige situasjoner. Jeg observerte det forrige uke blant villhunder i Aten. En av dem knurret da en annen kom litt for nær maten, og den andre bare trakk seg vekk. Jeg har sett det i ulveflokker, jeg ser det hos mine egne og andres hunder. Hunder forstår dette signalet, og vet hva det betyr. Faktisk så jeg det senest i dag, på kattene mine. Kattungen på 5 uker knurret mot mor og storebror fordi hun var sulten og ville ha maten i fred. De lot henne ha den, og ventet til hun var ferdig.

Når en hund knurrer, så er det en grunn til det, og da må vi gjøre noe med situasjonen. Dette har ingenting med lederskap og slike ting å gjøre. Knurrer hunden til et barn eller et annet menneske, så er sannsynligheten stor for at den er redd og usikker, og sier med knurringen at den ikke ønsker å få dem nærmere. Straffer du hunden din i en slik situasjon, så vil den med stor sikkerhet bli enda reddere folk, og etterhvert gå til angrep i forsvar. Hunder lærer ved assossiering, og når hunden er fokusert på et barn, sier fra til barnet at det skal holde seg unna (knurrer), og du kjefter/straffer, så vil hunden bli HELT sikker på barnet var farlig, og på den måten blir det bare vere og verre.

Knurrer en hund på noen, bør vedkommende snu seg vekk, og du hjelper hunden ut av situasjonen ved å få den til å snu seg vekk og gå unna. Og neste tgang passer du på at hunden ikke blir satt i en slik posisjon at den føler seg truet.

Straffer du vekk knurring, så har du et mye, mye større problem. Hunden tør ikke knurre for å si ifra når den begynner å føle seg truet, men når det blir for farlig så angriper den istedet – for å forsvare seg.

Alle levende vesener har rett til å forsvare seg i farlige situasjoner. Knurring er et signal om at noe er for nært, for farlig, for utrygt. Det er et flott og tydelig signal, som du skal være glad at hunden din har, slik at du kan gjøre noe med det hunden din reagerer på.

Les også boken min om dempende signaler, så kanskje du vil forstå litt mere av det språket hunder har for å løse konflikter. Det er hunder eksperter på om de får lov til å bruke det. Det er vi mennesker som LAGER konflikter for dem. Og for oss selv.

Turid Rugaas