Hei Turid!

Har boken din » PÅ talefot med hunden», og syntes det er en meget bra bok! Jeg er en forsåvidt fornøyd eier av en 16 mnd.gammel engelsk cockerspanielgutt. En gutt med meget sterke meninger.Han fungerer godt i hverdagen og er en del ev familien. Er aldri alene hjemme og er sammen med oss 24 timer i døgnet. Vi har gått på valpekurs på Oslo Hundeskole da han var 5 mnd.dette var jeg fornøyd med. Gikk så videre på grunnkurs da han var 6 mnd.Men ikke like fornøyd med dette kurset.Jeg tok han ut fra dette kurset. Jeg må si jeg lærte mer av boken din.

Men over til det «lille»problemet jeg har med gutten min.
Han har en merkelig tendens til å knurre litt for ofte,men det underlige er at i det øyeblikket vi viser tegn om at dette ikke er lov,begynner smiskingen. Han logrer med halen,hopper opp for å få kos,og her kommer det artige:alt dette mens han fortsatt knurrer. Det er ikke alltid like lett å forstå hva han mener med dette. Det er akkurat som om han angrer seg i øyeblikket han skjønner at han har gjort noe galt. Jeg syntes det blir vanskleig å straffe han for dette når jeg ikke vet om dette er «prat» eller sinne?
Dette har pågodt en stund,og jeg vet jo at han ikke gjør noe drastisk med dette,men hva med mennesker som ikke kjenner han.Jeg vil jo ikke at folk skal tro han er ond. Er dette tegn på aggresivitet?

Vennlig hilsen «bekymret mamma»
Marianne

Svar fra Turid Rugaas

Hunden din er av den typen som «prater», mange gjør det, andre gjør det ikke, og du må ikke finne på å sraffe ham for det. Han vet absolutt ikke at han har gjort noe galt, men han ser antagelig på deg at du blir morsk, usikker eller noe, og prøver å dempe deg.

Dette er ikke aggressivitet, og hunder kan ikke være «onde» – de har ikke moral. Du må ta pratet hans for det det er: «småprat». Ikke gi ham noe oppmerksomhet på det, ikke skjenn, ikke noe i det hele tatt. Fortell folk at han prater – de fleste synes det er morsomt.