Hannhund 18 mnd, Kleiner Munsterlender. Har problem med at hunden knurrer evt. begynner å glefse hvis vi kommer nær den eller når den ligger på plassen sin. Spesiellt det ene av familemedlemmene er utsatt for knurring (denne personen hadde mest kontakt/var mest sammen med hunden da den var mindre).
Jeg prøver å overse knurringen, evt. lar den lukte på hånda mi, før jeg klapper den forsiktig, mens resten av familen mener jeg skal «ta» hunden skikkelig hver gang den knurrer. For meg virker det som om hunden er redd / utrygg når den knurrer (den har halen mellom beina og skjelver i bakfotene).
Knurring – utrygghet?
Svar fra Turid Rugaas
Knurring er advarsel om ikke å plage, komme nærmere, la meg være osv. og det skal en selvsagt respektere. Slik du beskriver det, er hunden rett og slett liv-redd deg, og da skal du ihvertfall ikke «ta» hunden – det blir den jo ikke det minste tryggere av !!!
Skal en hund bli trygg igjen på et menneske, så skal hunden ta kontakt først, hvis den vil det. Hvis ikke, så lar du den være i fred – går ikke bort til den, bøyer deg ikke over den, strekker ikke handa fram mot den, stoirrer ikke på den, osv.
Det er forøvrig en stående regel at hunder skal være i fred når de spiser, sover, og står i band. Er de veldig trygge på sine egne, så kan en ta kontakt også i slike situasjoner, men regelen skal være at de skal være i fred.
Jeg vet ikke hvorfor hunden er så redd deg, men det må nødvendigvis ha en årsak, og det får dere prøve å finne ut av, og eliminere årsaken.
Hvis familien snakker om å «ta» hunden så er hele familien på ville veier, og da er det ikke det minste underlig at hunden faktisk er så utrygg på menneskene sine at den knurrer i forskjellige situasjoner. Jeg tror hele familien må ta seg selv opp til vurdering, for denne hunden har det ikke godt.
Når jeg f.eks. ha tatt inn en omplasseringshund, så vet jeg at den vil være utrygg lenge, og derfor lar jeg den være i fred, belønner at den tar kontakt, er vennlig i stemme og hoøldning, og gjør ingenting som kan skremme. Etterhvert blir hunden trygg, og etterhvert vil jeg da kunne gjøre omtrent det jeg vil (unntatt truende ting, for det hører ingen steder hjemme i et hundehold uansett). De har blitt trygge alle sammen, og de blir så trygge på meg at det ville ikke falle dem inn å knurre i noen situasjoner – fordi de ikke føler seg truet.
Har dere lest boka mi; «På talefot med hunden. De dempende signalene» ? Jeg tror kanskje det ville være en god ide, så vil dere kunne finne ut hvordan dere skal oppføre dere for IKKE å virke skremmende på hunden deres. Boka fås i bokhandelen eller gjennom Canis.
Turid Rugaas