Hei
Jeg leste med stor interesse ditt svar på spørsmålet vedr. weimaranerens
jaktlige egenskaper, og har ikke stort å sette fingeren på i din beskrivelse av
disse når det gjelder søksbredde, egnethet for høyfjellsjakt kontra skogsfugl
o.s.v. Det er et faktum at sammenliknet med de engelske rasene, faller våre
hunder igjennom når man isolert vurderer søkets bredde, intensitet, stil og
fart. Imidlertid er det faktisk etterhvert stadig flere som er rimelig fornøyde
med weimaraneren som stående fuglehund. Den dekker på en fin måte mange norske
jegeres behov for hund både på rypefjellet og i skogen.
La meg også nevne at en weimaraner i år gikk til 2. AK på høyfjell, i tillegg
til at flere enn noensinne har høstet premier poå jaktprøver i skogen og på
lavland.
Noe jeg reagerer litt på i ditt svar, er utsagnet om at weimaranere i dag avles
som familiehunder her til lands. Dette er positivt galt. Samtlige oppdrettere
som er medlemmer i raseklubben, har jaktlig fremgang som hovedmål, og er selv
svært aktive på prøver og i praktisk jakt med sine hunder. Valpekjøpere som
ønsker seg en weimaraner «fordi den er så vakker», avvises faktisk i dag over
en lav sko. Det arrangeres kurs, treningssamlinger og jakt i regi av både klubb
og oppdrettere, og resultatene begynner altså nå virkelig å komme i form av
prøveresultater.
Håper at jeg på denne måten har kunnet bidra til å oppklare en misoppfatning
omkring weimaraneren som jakthund. Denne misoppfatningen er dessverre utbredt,
men vi jegere og weimaranereiere håper at fremtiden vil bringe en like fin
utvikling som den vi har sett de siste årene.
MVH
Ingvild Melby