Hei! Jeg har en hannhund på tre og et halvt år. Han er stor og sterk. Mora mi har ei boxer tispe på snart et og et halvt år. Det jeg lurer på er hennes adferd når vi er på besøk hos dem. Vi er ofte oppom og lar dem leke, og går også en del tur sammen. Jeg har ganske mange ganger opplevd at hun går imellom og knurrer og sperrer veien når jeg roper min hund til meg. Han skal liksom ikke få lov å lye meg. Dette skjert oftest hjemme hos dem, innendørs, men det har også hendt flere ganger på utsida og når vi har hatt dem løse sammen på tur. Hun blir også svært aggressiv mot ham hvis jeg eller noen andre i familien koser med min hund. Prøver å prasse seg mellom og dytte ham vekk. Han finner seg i veldig mye fra henne. Når de leker og likn. men han har noen ganger vært nødt å jekke henne ned noen hakk ved å legge henne i bakken. Hun viser ingen tegn til underkastelse eller dempende sinaler før han har lagt henne ned. Da går halen opp mellom beina og hun ligger stille noen sekunder. Jeg tror hun mangler noe vesentlig når det gjelder hundespråk, hun forstår ikke andre hunders demping.. Dårlig oppdretter. Kan du forklare denne adferden? Hva kan jeg gjøre.. (Er det et problem at jeg har trent mye med henne, uten ham? Hun lyer meg bedre enn eierne) Jeg har hørt at hunder ikke blir sjalu, men hva er det som skjer da? Jeg har prøvd å bare gå rolig mellom dem når dette skjer og si nei, da blir hun helt stressa og valpete og desperat etter oppmerksomheten min, jeg overser henne da til hun roer seg. er det noe mer jeg kan gjøre?

Svar fra Fjellanger hundeskole

Hei

Det er alltid vanskelig å si eksakt hva som foregår i samhandlingen mellom hunder, spesielt når man ikke ser det selv. Når det er sagt kan det virke som om hundene konkurrerer om din oppmerksomhet, det er kanskje ikke riktig å si at hunder er sjalu, men de er fullt i stand til å forsvare det de opplever som rettigheter, goder og privegelier. I slike tilfeller er det ikke sikkert at demping og unngåelse av konflikter er det de er mest opptatt av. I tillegg har ikke hundene samme kjønn, og det gjør ofte at de tillater seg mer enn de ville gjort overfor en av samme kjønn.
I slike situasjoner er er det to faktorer en bør tenke på; kan vi justerer vår atferd for å redusere sannsynligheten for konflikt, og hvilke tiltak kan en sette inn for å endre hundens atferd.

Med hensyn til den første faktoren kan dere kanskje i en periode la være å kose med hundene når de er sammen. I tillegg bør begge lære seg at de ikke får kos/oppmerksomhet ved selv å være aktiv, men når de er rolig og avventende. En kan også kreve at hunden skal sitte for å oppnå andre goder, som tur, tilgang til mat, møbler, ut/inn av biler, hus osv.

Et aktuelt tiltak overfor hundene er at som forsøker å gå imellom (begrense den andres tilgang til et gode) blir isolert for en kort periode. Ha hundene gående med en kort line inne, idet hunden starter på den uønskede atferden tar dere uten å se på, snakke til eller på annen måte gi hunden oppmerksomhet, hunden ut av rommet til et sted hvor den blir alene. Slipp den inn igjen etter 1-2 minutter og gjenta så mange ganger som nødvendig. Hunden trenger gjentagelser for å bli kjent med tiltak før det kan virke. Hvis hunden ligger i ro avholder seg fra å gjøre noe uønsket i situasjoner hvor den kunne tenkes å gjøre det bør den belønnes. I denne situasjonen bør det være en rolig belønning i form av lavmælt ros eller liknende.

Lykke til.
Med vennlig hilsen
Maj-Brit Iden
Fjellanger Hundeskole AS