Hei

Jeg har fått en ide om at konsentrasjon henger sammen med fysisk kondisjon. Kan dette stemme?

Har en BC, som hitil har levd et stuslig liv med tanke på tur. Nå har jeg fått meg sykkel og det finnes overhodet ikke noen unnskyldning for latskap lenger.

Hvordan bør jeg legge opp kondisjonstrening av han? Jeg trener LP i tillegg og er aktiv utøver.Så må ha plass til den type trening. Slik hadde jeg tenkt det: 3/4 t – 1 t. sykkel tur 4-5 ganger i uken (mer?) samt lp trening så godt som daglig. Fri fra alt en dag i uken.

Et spørsmål til: Hva gjør dere med trening, i uka før konkuranse?

Tusen takk for svar 🙂

Estla

Svar fra Jan Vidar Dahle

I høyeste grad! En hund som er fysisk tilpasset aktivitetsnivået sitt kan konsentrere seg mye bedre enn en hund som jobber på kanten av egen kapasitet. Dette vet vi ut fra alminnelig treningslære for mennesker og fra praktiske erfaringer med hunder.

Men et forhold som er like viktig er evnen til å koble av, hvile og stresse ned. Også denne egenskapen er påvirkelig og trenbar. En del border collier har såpass sterke låste motoriske atferder (gjeterinstinkt) at det kan være en sann utfordring å lære dem å koble av. Har de godt treningsgrunnlag kan de løpe og arbeide (gjete) svært lenge av gangen, men å få dem til å konsentrere seg om oppgaver som strider mot instinktene er vanskeligere. Jeg må understreke at min egen erfaring gjelder jakt- og trekkhunder, ikke gjeterhunder, slik at kanskje ikke alt er likt. Det disse tre hundetypene derimot har felles er at de har veldig utpregede og sterke «instinkter», altså låste, motoriske handlingsmønster og et voldsomt begjære etter å løpe.

Når det gjelder at hunden løper ved siden av sykkelen er dette en veldig intens treningsform mentalt og fysisk. Hunden får belastet kroppen og må hele tida avpasse egen posisjon i forhold til sykkelen. Nest etter spesialavlede trekkhunder er det vel få hundetyper som mestrer og liker dette bedre enn border collier (og stående fuglehunder).

Rådet mitt når det gjelder sykling er at ettersom hunden din blir i god form kan mengdene og hyppigheten du beskriver fungere bra. Hold farta lav i unnabakker (nær gåfart), la hunden trave rolig på flater når underlaget er hardt og heller få ligge i rolig halvgallopp («canting»/»ishavsgalopp») på sand og mykere grusvei og la heller hunden få prøve høyere fart i slake eller bratte motbakker – om hunden føler for det, er i form og er motivert og glad. Motbakker belaster ikke framparten like mye og er det desidert sikreste stedet å øke farta. Høy fart i unnabakker gir alt for stor risiko for skader i poter, håndledd, albuer og skuldre.

Sykling kan lett bli litt for mekanisk for hunden, slik at det er best å varme opp med lek eller løsløping i skog og dessuten «gå hunden ned» etterpå, også dette med løsløping. Målet med mengdetrening av denne typen er IKKE at hunden skal komme sliten inn fra hver tur, men snarere at kondisjonen bedres gjennom store og regelmessige treningsmengder over tid, i det vi mennesker kaller for «snakketempo», altså ikke høyere intensitet at vi mennesker kan prate relativt normalt med hverandre mens vi løper. Bare en ørliten del av treninga bør være mer intens. For utholdenhetsutøvere pleier 10 til 15 prosent av treninga å være mer intens (intervallpreget), mens hoveddelen bør være i snakkefart.

Husk små mengder vann før, under og etter tur. Et par desiliter av gangen er passelig. Tilsett litt oppmalt kjøtt eller litt tørrfôr i vannet for å få hunden til å drikke. Ønsker du å få mest mulig ut av treninga fôrer du hundens hovedmåltid en til to timer etter treninga. Dette hjelper til å bygge opp kroppen etter nedbrytningen treningen i seg selv består av.

Formtopping er noe du kan oppnå en til to ganger per sesong. Formtopping består av færre, kortere og noe mer intense økter en til to uker før konkurransen. De hundekjørerne som satser på å oppnå formtopping kan for eksempel halvere distansen og kjøre litt hurtigere og bare annenhver dag i steden for fem ganger i uka. Dette gjør de kanskje de siste ti dagene før hovedløpet. De to siste dagene før løpet får hundene treningsfri.

Jan Vidar Dahle