Kontakt med barn

Vi har et barnebarn på 2 år som kan ‘leke’ med vår 7 år gamle hanhund, ri på han, og gjøre nærmest alt han ønsker uten at hunden trekker seg tilbake. Tvert imot synes det (fra vårt menneske-synspunkt) som om hunden liker kontakten med 2-åringen (‘tau-drakamp’, kløing bak ørene og til og med funksjon som ‘ridehest’). Det skal poengteres at det alltid er en voksen i familien med i forbindelse med barne-hund-kontakten.

Det vi imidlertid har observert, er at hunden det siste året har blitt mer oppmerksom på ‘ytre’ forstyrrelser ved at han har begynt å knurre ved lyder utenfra (folk som går forbi, folk som banker på døra). Kan dette være et beskyttelsesinstinkt, eller er det et symptom på usikkerhet/stress pga kontakten med menneskebarnet?

Harry Mikkelsen

Svar fra Turid Rugaas

Det vet jeg ike. Det kan være begge deler eller en blanding. Det hadde jeg kanskje sett hvis jeg kunne observert hunden, men ikke nå.

De fleste voksne hunder er veldig tålmodige med barn, men det er ingen grunn til å la dem bli torturert. Jeg synes ikke dere skal la ungen gjøre alle de tingene. Litt, OK, men dette synes jeg blir mye. Dessuten er det ganske dumt, da ungen faktisk lærer at slik kan det gjøre med hunder. Det dere kan oppleve er at ungen gjør det same i et ubevoktet øyeblikkmed en fremmed hund, og det kan fort være det siste ungen gjør. Barn skal lære RESPEKT for hunder. Aldri forstyrre en hund som ligger og hviler, spiser eller holder på med en leke, f.eks. Det må de lære tidlig hvis de skal bli flinke til å huske å bruke det. Barn bør veldig tidlig lære å spøre om lov til å klappe hunden, slik at en har anledning til å forberede hunden på det, eller stoppe det.

På et tidspunkt når ungen blir litt større («unghund») vil faktisk hunden oppdra barnet, noe som er helt naturlig for en hund, – det er bare det at mennesker oppfatter dette som aggresjoner når de knurrer eler glefser etter barnet, og fordi barnets hud er så tynn, vil det lett kunne bli merke, og DA blir det ballade som regel. Denne oppdragerperioden kommer, og særlig fordi denne ungen faktisk gjør en masse ting som små valper har lov til («grønt kort»), men større ikke skal – de skal lære å oppføre seg. Husk på dette når det faktisk skjer – for det gjør det.

Turid Rugaas