Min samboer og jeg har tilsammen 3 hanhunder. En boxer (7 år), en cavalier (10 år) og en kooikerhund (4,5 år). Boxeren er som regel snill og grei (han overser de andre), men det har dukket opp et problem mellom cavalieren og kooikeren. Kooikeren har begynt å «ta» cavalieren stadig vekk (knurrer litt og napper etter cavalieren). Spesielt hvis vi har vært ute en tur, og kommer inn igjen. Cavalieren er ikke så kjapp opp trappa som kooikeren er. Dermed står kooikeren øverst i trappa (med skikkelig rampeuttrykk i ansiktet) og hindrer cavalieren i å gå opp (nærmest erter cavalieren). Når kooikeren så kommer inn døra, så står han der, klar til å «ta» cavalieren når han kommer. Det er ut som kooikeren bare vil leke, for han setter stumpen i været og legger seg ned på frambeina. Men cavalieren viser tydelige tegn på at han vil unngå situasjonen (snur på hodet, viker med blikket), men det ser ikke ut til av kooikeren bryr seg noe om det. Dette har jo da kommet dit at cavalieren alltid stopper midt i trappa og venter til kooikeren har gått inn. Så vil ikke cavalieren gå inn før kooikeren har gått langt unna døra. Og da rusler cavalieren rett inn på badet som er nærmeste rom fra inngangsdøra. Virker som han får være i fred der. Cavalieren og kooikeren har alltid (med unntak av noen helger) vært sammen siden kooikeren var 8 uker. Men nå er han jo 4,5 år, hva er det slags tull han holder på med????

Stort sett så er de to venner, og det hender at de leker voldsomt sammen (cavalieren har aldri vært leken før kooikeren kom). Spesielt etter at vi har gått tur, så bare må de herje med hverandre. De småkrangler, drar i ører og labber, og ender som regel opp i senga med kooikeren på ryggen og cavalieren stående over med begge har så kraftige hoftebevegelser at hele senga hopper!

Det er ikke så lett å bli klok på disse gutta!
Er det cavalieren eller kooikeren som er problemet her?

Svar fra Turid Rugaas

Jeg vet ikke akkurat hva som skjer – det kan være så mye. Det kan jo bare være at kooikeren har oppdaget at han kan mobbe den som er mindre og ikke så kjapp. Oppdager de hvilket «overtak» de har, så kan de bli riktig ufyselige til å mobbe – akkurat som folk.

Jeg tror det beste dere kan gjøre er å gjøre praktiske ting som kan vise kooikeren at det der ikke aksepteres – dere bør f.eks. ta kooikeren i band når dere skal inn, holde ham igjen så den andre kan gå i fred opptrappa, og leie kooikeren rolig opp til slutt. Ved å gjøre det en lengre periode, kan det hende ideen ramler ut av hodet på ham igjen. Lignende tiltak med andre situasjoner, hvis dere har det. Gå imellom, splitt opp, beskytt tydelig den eldste, ta ifra kooikeren muligheten til å mobbe. Finn lignende løsninger i andre situasjoner hvor det kan oppstå problemer.

Ikke begynn med kjefting, streng stemme, o.l., dere risikerer at det oppfattes feil (støtte til mobberen, kjeft på feil hund osv). Gjør dette tydelig uten å gi oppmerksomhet – d.v.s. med kroppsspråk, handflata o.l.

Prøv det ihvertfall.

Turid Rugaas