Hei!
Jeg har to storpudler, en på 7 mndr og en på halvannet år. De har etterhvert utviklet et adferdsmønster jeg ikke helt skjønner når det gjelder leker, tyggebein o.l.
Når den yngste hunden har en leke eller noe annet i munnen, kommer stort sett alltid den eldste styrtende bort for å få tak i det. Hun bjeffer og piper og blir veldig frustrert, og noen ganger prøver hun å dra valpen i øret eller bite henne litt i nakken. Men det er veldig sjelden hun faktisk går inn og prøver å ta fra valpen det hun har i munnen, stort sett ligger hun bare og stirrer på valpen og bjeffer og piper ganske intenst. Det virker som hun enten vil at valpen skal gi fra seg tingen frivillig, uten at hun må ta det fra henne, eller at bjeffingen er myntet på oss og at hun vil at vi skal gå inn og ta fra valpen tingen og gi den til henne. (Noe vi ikke gjør). Valpen kommer ofte bort til oss for å tygge på «byttet» sitt på fanget eller rett i nærheten av oss, så det virker som hun søker støtte hos oss, vi prøver da å ikke reagere på det. Men siden vi bor i blokk og naboene neppe setter pris på den stadige bjeffingen fra den eldste hunden, må vi ofte si strengt nei til henne eller ta henne vekk, så valpen opplever vel kanskje at vi tar hennes side. Hun gir iallefall ikke ting fra seg frivillig, og knurrer ofte til den eldste hvis hun kommer for nær.
Vi lurer veldig på hva dette spillet mellom dem er, hvis den eldste vil markere at hun er eldst og dermed leder, burde hun vel bare ta tingen fra valpen? Og har du noen ide om hvordan vi kan løse dette før naboene kommer og klager?;-) Å si nei eller ta den eldste hunden vekk fungerer iallefall ikke, hun slutter for en liten stund, men iler tilbake for å bjeffe og pipe videre så snart hun får sjansen.

Svar fra Runar Næss

Hei hei :o)

Det du beskriver er heldigvis en helt normal atferd som bare betyr at du har to helt normale hunder 😉

Det å ville ha noe andre hunder har er et instinkt som handler om å kontrollere resursene og selvfølgelig også vise «makt» ovenfor andre hunder. Men dette instinktet kolliderer her med et annet instinkt, nemlig «eiendomsretten» – det at valpen (og alle hunder) har rett til å holde på og forsvare det de har i munnen, uansett hvilken rang eller posisjon den ene eller andre hunden måtte ha. «Eiendomsretten» (possesion) går altså på tvers av rang. Derfor er det at den eldre hunden ikke TAR byttet fra valpen, men bare prøver å «narre» eller true henne til å gi det fra seg. Siden valpen ikke lar seg trur eller lure, så blir den eldre ganske riktig frustrert, og dette kommer til uttrykk i bjeffing og piping.
Du har også helt rett i at valpen bruker dere som støtte til å stå imot presset fra den eldre hunden.

Alt i alt en ganske normal situasjon som dere håndterer helt riktig ved ikke å gi støtte eller hjelp til noen av dem. Begge gjør jo alt rett i følge «hundelovene», så «upassende» innblanding fra dere kan skape mer frustrasjon eller konflikt mellom de to senere. Men det er ikke det samme som at det ikke er noe dere kan gjøre. Situasjonen kan manipuleres på flere måter.

1) Ingen leker liggende fremme er en mulighet. Det vil kreve masse mental stimulering av begge hundene, slik at de faktisk ikke har behov for tyggeleker. Eller det krever at du gir hunden hver sin leke i en viss tid, for så å ta dem bort igjen. Mao. at du tar kontroll over lekene og sier noe om hvordan DU vil ha det. Hvis den eldre hunden ikke lar valpen i fred, så forsvinner begge lekene, f.eks. Du kan også sørger for at den ene leken er mer spennende enn den andre, så den eldste ikke vil gi slipp på denne. Eller at begge to er veldig spennende (f.eks.. margbein), så gir ingen av dem gir slipp.

2) Masse leker liggende fremme er en annen mulighet, som da gir valpen valget å gi fra seg det den har, for heller å leke med noe annet. Så vil selvfølgelig den eldre komme etter å ta denne leken også, men da kan valpen bare gå videre til neste, osv.. Tre margbein plassert forskjellige steder kan ofte være en løsning med to hunder, der det alltid vil være et «ledig» margbein. Når en hund kaprer to bein kan du ta bort det ene, uten at denne står tomhendt igjen. Da jeg hadde fire tisper boende i huset la jeg ofte ut fem margbein eller annet, med godt resultat.

3) Distraksjon; ved at dere kaster ut en leke som triller på gulvet. En leke som beveger seg er alltid mer spennende enn noe som ligger stille. Dette kan få valpen til å velge den nye leken, eller få den andre til å synes at den nye leken var et bedre «kuppe» enn det valpen hadde. Særlig hvis det f.eks. er en KONG-ball fylt med leverpostei. Da får den eldre hunden noe annet å tenke på og det tar tid å få ut alt godiset inni ballen. Her er det vesentlig at det er den eldre hunden som får ballen, ellers er jo marerittet komplett 😉

Med andre ord er det lettest her å bruke det som kalles «administrasjons-løsninger» (management solutions), der du endrer miljøet og dermed forutsetningene for konflikten eller problemet, men da tilsynelatende uten mennesklig innblanding. Vi snakker jo om helt naturlig atferd med sterk medfødt motivasjon (instinkt), så selv om konvensjonell «trening» (læring) er fullt mulig, er det neppe særlig praktisk. I hvert fall ikke på kort sikt.

Lykke til med du unge hundene :o)

Mvh,
Runar