Hei!
Jeg driver med litt rase-forsking, før jeg skal gå til anskaffelse av hund. Ut i fra hva jeg har lest her på forumet forstår jeg at du ikke liker å anbefale raser. Det skjønner jeg forsåvidt godt. Har likevel et par spørsmål om labradoren. Jeg er meget aktiv innen friluftliv, men driver ikke med jakt. Jeg har forstått det slik at labradoren egner seg godt til trekk og kløv, og lange turer på fjellet.
Men, hvordan er labradoren med tanke på løping? Jeg tar gjerne en løpetur før jobb, og da hadde det jo vært fint å ha en hund som kan løpe sammen med meg. På den måten får jeg tilbragt mest mulig tid med hunden.
Jeg har slått fra meg en del andre raser pga for sterke jaktinnstinkter (noe som vil hemme friheten litt), for lite omgjengelige med andre hunder, eller for tynn pels…osv
Jeg har sett forholdsvis mange labradorer som tilsynelatende virker overvektige. Lurer derfor på om det finnes eksemplarer som kan holde et forholdsvis høyt løpe-tempo?
Er det dumt å gå til anskaffelse av en «jakt-labrador» når den ikke vil bli brukt til jakt?
Ble mye tekst her, men jeg håper på litt hjelp på veien…
På forhånd takk!
Mvh Jens
Svar fra Jan Vidar Dahle
Prøv å finne en labradorvalp etter sunne, helt friske foreldre. Dette er det viktigste. Foreldrene bør ikke ha hatt noe med veterinærer å gjøre, annet enn vaksiner. De fleste sykdommer kan være arvelige, akkurat som fysikk og mentale egenskaper generelt.
En slank, frisk og veltrent labrador er en utmerket traver som kan løpe deg i senk dag etter dag. At noen lar labradoren bli overvektig er bare tragisk, da dette fratar hunden muligheten for å regulere egen kroppstemperatur, i tillegg til at den får redusert bevegelsesfriheten. En normalt sunn og slank labrador ser du når konturene av ribbeina viser tydelig når hunden står. Det må også være en dump forsenkning mellom hoftekulene. Og glem for all del uvitende betraktninger om at en labrador skal ha et spekklag for å tåle svømming i kaldt vann. Den er ingen sel, og trenger bevegelighet og kondisjon for å svømme godt og tåle belastning, ikke dødvekt og fett.
Begrepet «jaktlabrador» er ikke så veldig avklart her i Skandinavia, da vi i mindre grad enn i mange andre land skiller mellom bruksdyr og utstillingshunder. Mange her forsøker å kombinere. Et bruksdyr som skal løpe og kanskje trekke pulk og bære kløv bør være lettbygd, smal, langbeint og framfor alt ikke tung. Tunge hunder og store hunder orker lite, er mindre utholdende, blir lettere skadet og kan framfor alt ikke kvitte seg med overskuddsvarme ved anstrengelser. En hvilken som helst brukshund kan ikke veie stort over 25 kg før utholdenheten er kraftig redusert. I mitt eget hundehold kan jeg nevne at hunder på 30 kilo ikke kan trekke i nærheten så mye som hunder på 17 kilo, bortsett fra i begynnelsen av en tur. Når store hunder i tillegg er mer skadeutsatt ser jeg ingen praktiske fordeler med dem. Så ønsker man en stor hund fins det nok ingen praktisk begrunnelse, bare eventuelt estetisk (at du syns en stor hund er flottere).
Jan Vidar Dahle
