Hei Morten!
For en måneds tid siden spurte jeg om muligheten for å bruke klikker på grava mens hunden markerer, noe du klart frarådet. Jeg må bare skynde meg å legge til at spørsmålet ikke ble stilt fordi jeg har et ønske om å jukse fram en god markering, det ble stil i ren uforstand:)Fremdeles skjønner jeg null og niks av mye av tankegangen bak lavinetrening og er fullstendig forvirra, men jeg har vært lydig og fulgt opplegget beskrevet i Canis. Har vekslet mellom åpne graver og graver med bare litt snø og har vært nøye med at han skal grave seg inn helt på egen hånd hver gang. Jeg har nå flere ganger stått på ca 50 m avstand mens han graver eller gått vekk fra grava, og i går prøvde jeg å lokke ham vekk med pølsebiter som overhodet ikke fristet labradoren! Til slutt tok jeg tak i halsbåndet og prøvde å dra ham av grava, men han blånektet og grov bare enda mer intenst jo mer jeg forstyrret ham. Han har gravd seg ned på graver som er en liten meter i taket helt på egenhånd og han greier det fint. Nå lurer jeg på hvordan jeg skal avansere? Jeg har fått mye kritikk for dette opplegget, særlig fordi jeg «somler» så mye med å gå fram til grava og lar ham grave helt på egenhånd, og fordi jeg på ca annen hver trening kjører ren markeringstrening med lette graver og mye jubalong hvor jeg lar ham gå på minnet og ikke bryr meg om søksbiten (for å motivere ham og øke intensiteten i gravinga). Alle innsigelsene gjør meg temmelig usikker på hvordan jeg skal fortsette. Jeg har nå lyst til å sette søk og markering sammen så han må jobbe litt for å finne figurant, men vil ikke at det skal gå på bekostning av den flotte markeringen han har nå og er redd for å gå for fort fram. Jeg vil gjerne avansere slik at markeringen blir kanonsikker. Har du noen gode tips?
Hilsen Elin
Svar fra Morten Egtvedt
Hei Elin!
Det høres ut som om markeringen din nå begynner å bli veldig bra, så da synes jeg også at du skal gå videre og sette sammen søk og markering (såfremt søket også fungerer bra allerede). Det som er viktig når du går videre er at du fortsatt skal forlange like bra markering fra hunden også når den har søkt seg fram til graven. Det vil si at du skal fortsatt la hunden grave seg ned på egen hånd, og du skal også kunne «provosere» den litt uten at den forlater graven – akkurat som når du kjører vanlig markeringstrening. Hvis du ser at markeringen blir dårligere av dette får du heller gå litt tilbake, men hvis du har lagt et bra grunnlag tror jeg ikke det er noen fare for det.
Selv om du nå etterhvert begynner å fokusere mer på søket, vil all trening med nedgravd figurant fortsatt være bra markeringstrening også – faktisk enda bedre markeringstrening ettersom hunden da må markere i den situasjonen som vi faktisk vil at han skal markere i. Forutsetningen er at treningen legges opp slik at hunden fortsatt markerer bra (tilpass snødybden osv). Så lenge hunden markerer bra og selvstendig og får skikkelig belønning hos figuranten er det også bra markeringstrening! Og det tror jeg den vil gjøre ettersom du har lagt et veldig bra grunnlag.
Det er dette som er fordelen med å ha jobbet grundig med markeringen på forhånd – da går denne av seg selv når du kobler den sammen med søket. Det er verre hvis markeringen ikke fungerer. Da risikerer man at hunden søker bra, men at det fine søket likevel ikke blir forsterket fordi hunden ikke markerer bra nok. Siste del av kjeden er alltid den viktigste – det gjelder både i lydighetstrening og lavinehundtrening. Det er derfor godt å høre at du er så bevisst på å ha en solid markering. Lykke til videre med treningen.
Morten Egtvedt
