Jeg så du svarte på et spørsmål fra en som hadde en labrador hannhund som la seg ned når han så andre hunder, og at du mente det var et spill man ikke burde forstyrre.
Går mye i parker rundt her i Oslo, og ser samme adferd på en del hunder vi treffer. De legger seg ned og – slik virker det nærmest på meg – lurer på andre hunder. Enten når de er løse, eller like gjerne når de er i bånd. Min egen hund, som er litt nøye på det, reagerer på denne adferden som noe truende. Jeg pleier bare å gå en annen vei, fordi jeg blir litt usikker på hva slags hilsemønster dette er snakk om.
Har du noen tanker om dette? Jeg synes mange av parkhundene nærmest er blitt litt «avstumpet» i hilseritualer – det går så fort og brått unna: Hannhunder som knapt sier hei til tisper før de «kaster» seg over henne, eller hunder som stormer bort i full gallopp rett på andre hunder.
Er det naturlig adferd? Det virker som om det er svært mye stress i hilseadferden?

Svar fra Turid Rugaas

Å legge seg ned kan være flere ting. Noen hunder har det som jaktatferd, det vil si legger seg ned for så å kaste seg over «byttet». Andre legger seg ned for å dempe den som kommer. En må se litt på hele atferdsmønsteret og kjenne sin hund før en tar en avgjørelse på hva det er. Er det jaktatferd, så ville jeg bruke alternativ atferd, og gå en annen retning for å hindre hunden i å gjøre det. Er det demping, så må den få lov til å gjøre det.

Hunder som går i de samme parkene og ofte treffer de samme hundene, blir ofte så sikre på at alle andre er venner at de kan bli litt «rett på». Når jeg tar en tur i parkene i Oslo av og til, så synes jeg nok ikke det samme som deg. Tvertimot ser jeg utrolig mange fine signaler – men ofte små og kanskje vanskelige å se hvis en ikke observerer nøye. Jeg fryder meg over å se hunder i parker – selv om det selvfølgelig er noen som ikke er helt elegante i sin oppførsel. De fleste er det faktisk, og parker er et utmerket sted å sitte og observere.

Turid Rugaas