Min 2år gamle hannhund legger seg ned så fort han får øye på en fremmed hund. Det spiller ingen rolle om de kommer rett i mot eller ikke, dette skjer bare han ser dem. Har over en lang periode prøvd å avlede ham (bl.a med godbit), gå i bue rundt, men han faller pladask ned. Og skal jeg ha ham med meg da må jeg hale/løfte ham.
Problemet er at han i tillegg gjør utfall mot den møtende hunden dersom den ikke kommer bort for å hilse. Kommer hundene bort til ham reiser han seg sakte opp, halen er høy, ørene stive og rett opp og han er «stor» i hele kroppen. Han virker veldig dominerende et lite øyeblikk. Deretter virker det som om han gjør alt «riktig», snur hodet sakte bort, snuser på den andre hunden og lar denne snuse på seg osv. Når dette ritualet er unnagjort virker det som om han tåler nesten hva som helst. Bl.a. å bli forsøkt ridd på og bli dominert på andre måter. Dette løser han ved å innby til lek. Det har faktisk aldri endt i bråk når han bare får gjøre det på sin måte. Problemet er jo bare at det ikke alltid passer å gjøre det slik. Noen ganger burde man jo bare kunne passere…
Folk jeg har snakket med om problemet mener at han ikke skal få lov til å hilse på dem han møter. Selv er jeg usikker…Dersom dette kan få ham til å bli sikrere på andre hunder, vil han vel også bli mer tolerant overfor de han ikke får hilse på? Eller bommer jeg her…?
Han har alltid lagt seg ned ved møter, og jeg har blitt fortalt at noe av forklaringen til dette kan være hans sterke gjeterinnstinkter. Kan det være noe i dette, eller er det en form for usikkerhet?
Kan ellers nevne at da han var under året ble han regelrett overfalt av en annen hund. Dette skjedde 3 ganger i løpet av et par uker (samme hunden). Utfallene startet nok (gradvis)etter dette.
Han har helt siden han var valp vært mye sammen med andre hunder, da vi er med i en hundeklubb og er med på fellestreninger 1-2 ganger i uka. Her er det ingen problemer da dette er «hans» flokk.
Legger seg ned
Svar fra Turid Rugaas
Atferden er egentlig jakt-atferd, han kontrollerer byttet. Gjeterhunder har sterke jakt-instinkter, så de er også de som har dette sterkest. Hunden din er i en alder hvor det er viktig at han lærer litt fornuftige ting, og det mest fornuftige er å lære at han skal ikke bort og hilse når han treffer andre – han kan utmerket godt kommunisere med dem på avstand. Han skal ha rikelig anlewdning til å være sammen med andre hunder løs i andre sammenheng, fortrinnsvis på tur sammen med en eller flere kompiser. I band skal han lære at det skal være avstand, men at det er lov å glane. I ro.
Du ser andre hunder først, fordi du er høyere og har bedre oversikt. Da kan du lokke ham med deg litt ut til side, legger han seg ned så la ham ligge, stå rolig, ikke si noe, bare hold bandet slik at han ikke når fram når den andre passerer. Når den andre hunden har passert, så lokker du hunden med deg igjen, og roser og belønner for det. Etterhvert vet han at han ikke kommer bort, og da går det letere. Siden kan han få lov av og til når det passer, og når han er rolig, men ikke når han oppfører seg dårlig.
Dette er ganske vanlig – unge hunder er voldsomt interessert av hverandre, akkurat som ungdommer er opptatt av annen ungdom, men de kan lære å styre seg.
Turid Rugaas