Hei Turid.
Flott med spørsmål og svar, her har jeg fått mange nyttige tips!
Jeg har også en ting jeg lurer på. Jeg har to Basenjis, som nå er litt over et år gamle. De er søsken fra samme kull, en hann og en hunn. Hunnen kom til oss for ca. 2 mnd siden. Hannen har vi hatt siden han var valp. Stort sett er de kjempekompiser, og har mye glede av hverandre. Men noen ganger utvikler leken seg til at hannen blir helt manisk og hunnen blir aggresiv. Han vil ikke gi seg, og det går temmelig vilt for seg. Av og til går vi «imellom» og stopper dem. Er det normalt at leken blir så voldsom, hva er riktig av meg å gjøre i slike situasjoner?
Hilsen fra Nina
Svar fra Turid Rugaas
Hei Nina,
her har du det problemet mange får når de har to unge hunder på samme alder. De har liten eller ingen selvkontroll, og er helt avhenige av at noen hjelper dem ut av det. I en flokk ville de voksne gjort det, kanskje allerede når leken er normal men begynner å bli litt heitere. Følg med, legg merke til de første små tegnene på større opphisselse, og stopp det der. Jeg tror også jeg ville stoppet all lek inne, for å ha en «husregel» om ro. De kan kanskje heller leke ute? Men du må være der og stoppe ting før det blir voldsomt.
Hannen blir «manisk» fordi han nærmer seg puberteten og styres endel av hormoner – hanner av alle pattedyr (inkl. mennesket!) kan bli litt maniske i den alderen. Fordi han blir stresset opp av den voldsomme leken, og er for ung til å ha noen selvkontroll må han ha hjelp av deg. Flott at du går imellom og stopper! Gjør det tidligere, hver gang – de har ikke godt av å bli så stresset hver dag og kanskje flere ganger om dagen.
Tispa blir selvfølgelig sint når han ikke gir seg. Det at hun blir sint i en slik situasjon og hannen ikke respekterer det, kan faktisk få henne til å bli aggressiv mot andre hanner. Det må du unngå! Basenjis har en god del temperament og forsvar/vokting i seg, og det er ikke lurt å la det utvikle seg og bygge oppunder det ved å la dem bli ofte sinte og i forsvar. Hun er i sin gode rett, som alle tisper overfor hanner, men en voksen hannhund vil respektere det aller første signalet hun gir på at hun ikke vil mer. En ung hund greier ikke det på grunn av den manglende evnen til å styre seg selv.
Hvis jeg var deg, ville jeg tenke alvorlig på kastrering (ett-årsalder er en bra alder for det) siden du har begge i huset. Det vil spare deg og hannen for mye stress, og tispa for mye plager. I alle fall, stopp leken før den blir voldsom. Bli flink til å lese signalene før det kommer til maniskhet og sinne. Du vil merke etterhvert når temperaturen såvidt begynner å stige! Ta dem på en tur så de får noe annet å tenke på.
Turid
