Hei!
Jeg er av den oppfatning at hunden ikke skal leke inne. Jeg forsøker å gjøre inne til et «kjedelig» sted hvor vi skal være rolige. Vi trener på dressur inne, «sporsøk» og andre fornuftige aktiviteter. Ute er hun helt annerledes, og har det gøy… Problemet kommer hvis er på besøk, eller før besøk. Alle skal absolutt leke med valpen. Kaste ting, og forbudte draleker. Jeg sier klart ifra at min hund ikke leker inne. De fleste (også hundeeiere) mener jeg er for streng som mener dette. Er jeg det? Eller har du flere gode argumenter for å ikke leke innendørs, så jeg klarer å få de til ikke å gjøre dette?
Med vennlig hilsen
Cecilie
Svar fra Turid Rugaas
For det første så ikke skal du bare si ifra, jeg bare stopper det, enkelt og greit. Hvis folk ikke respekterer det du ønsker i ditt eget hus, så er det toppen av uhøflighet, rett og slett.
Leking inne er like ille som leking ute, for å si det sånn. Drakamper og kasting av ting og andre masete leker er ikke bra I DET HELE TATT. Skal en absolutt gjøre det, så skal det ihvertfall foregår veldig kort, og stoppes etter etter et par mnutter, og ihvertfall før hunden begynner å skru seg opp eller pese. Da er du i ferd med å stresse opp hunden, og leker du jevnt og trutt hver dag, så har du snart en stresset og masete hund, som fort også begynner å få andre problemer, som bjeffing, piping, hopping på og mot folk, – den kan også bli lyd-sensitiv og dermed mere utsatt for å bli skuddredd og redd nyttårsraketter og torden, den kan vise nervøse tendenser fordi høyt stress fører til overreaksjoner.
Den andre delen av det er at hunder som blir lekt drakamper med eller kasting/sparking av baller o.l. lett vil la seg skru opp ved den minste antydning til filler, ting som triller osv, enten det hører til hos gamle fru Olsen på hjørnet, nabobarna, eller tilfeldige passerende. Plutselig har du en hun som kaster seg over slike ting, skaper problemer for deg, og så må du begynne å jobbe det vekk – og det kan jeg fortelle de kan være ganske strevsomt.
Hunder kan leke med hverandre, litt og veldig kort av og til med eier, hvis eier absolutt må, men det skal absolutt ikke gjøres av fremmede, og dermed lære hunden at fremmede er veldig morsomt å herje med.
Vi mennesker leker ikke riktig, vi stopper ikke i tide, vi ser ikke signalene godt nok til å styre det – og maser og skrur opp hunen selv når den egentlig har fått nok, men ikke greier å la være på grunn av de innebyggede orienterings-refleksene, som går på at bevegelige ting tenner jakt-atferden.
Drakamper får du ofte negativt igjen ved at hunden begynner å hale og dra i kobbelet og i klær som beveger seg. Har du først skrudd opp en hunds reaksjonsevne på slike ting, så begynner problemene.
Godt råd: la det være, og stopp andre. La hunden din treffe andre på samme alder å leke med (kort det også, og ihvertfall ikke i timesvis hver dag). Alt som har med jaktatferd bør dempes ned istedet for å skrus opp.
Resultat: en stresset hund. en hund som reagerer på alt som beveger seg. en hund som hopper på folk for å mase seg til mere moro. en hund som ikke kan slappe av og ha det hyggelig på tur eller inne, men MÅ gjøre ting hele tiden.
Jeg ser hver eneste uke resulatet av hunder som har vært lekt med, og veldig ofte har problemene blitt så store at folk ikke vil ha dem lengre, og omplasserer dem eller avliver dem. En kan si at litt skader vel ikke – men hvem vet hva litt er ? og hvor mye er nok for akkurat den hunden ?
De aller fleste som tror de leker akkurat passe med hunden sin, har faktisk hunder som er stresset og har problemer av ette eller annet slag, som kan føres direkte tilbake til lekingen – uten at eieren skjønner sammenhengen.
Turid Rugaas