Hei Turid! Jeg har en snart to år gammel Leonberger hann som jeg etterhvert har fått en del problemer med. Han er hengiven og rolig sammen med meg, men så fort det blir flere rundt ham, så begynner problemene. Han blir urolig, usikker og veldig vaktsom. Jeg har aldri klart å lære ham å være alene hjemme. Jeg begynte treningen like etter at jeg fikk ham 3 1/2 mnd gammel, og det gikk fint de første ukene. Så en dag kom jeg hjem til et hus som var snudd helt på hodet. Da hadde han vært alene hjemme en time – 5 mnd gammel. Etter dette hyler han så fort jeg går fra ham, og han ødelegger voldsomt. Jeg har ikke forsøkt å ha ham alene det siste halvåret, men jeg har ingen grunn til å tro at han har blitt bedre. Han er nå med på jobb og over alt ellers, noe som stort sett går greit så lenge det ikke blir for mange fremmede rundt ham.

Vi har også problem med fremmede hunder. Det nytter ikke å gå tur der vi vet vi kommer til å møte andre fordi han ikke kan passere uten å leke/angripe (jeg klarer ikke tolke ham nok til å se om han er sint eller om det er «skinnangrep»). Han er så stor at det ikke finnes mulighet til å hindre ham fysisk lenger, så turer der han møter andre hunder har etterhvert blitt et mareritt. Ellers er han veldig vaktsom og vokter hus, hage og bil veldig sterkt. Når han sitter i varebilen og noen passerer bilen, flyr han på rutene og bjeffer. I det hele har vi såpass store problemer med ham nå at det har blitt et ork å ha ham. Jeg har hatt hund i mange år, men denne gangen har vi kommet helt skjevt ut. Han er generelt sett en usikker og redd hund, noe han har vært helt fra første stund. Hvordan bør jeg gripe dette fatt? Jeg vil svært gjerne få orden på disse problemene da han egentlig er en trivelig og flott hund. Vi driver forøvrig ingen aktiv trening nå.

Hilsen Marit og Ludvik

Svar fra Turid Rugaas

Marit, dette er for mye og vidtspennende til at jeg synes det er riktig å gi deg noen råd over denne posten. Det blir helt galt. Det at tingene har utviklet seg hele tiden, tyder på at det er blitt forsterket, at han trenger alternativer, og det kan også ha mye med hormoner å gjøre. Han er i riktig alder for det ihvertfall. Jeg vil be deg innstendig om å tipse meg om hvor du bor, så skal jeg prøve å finne noen som kan hjelpe deg med dette. Det trengs en grundig gjennomgang av hundens (og dine) problemer for å kartlegge dem og finne ut hva de egentlig består i, og hvilke tiltak som bør iverksettes. Jeg trener mange slike hunder, så og si til stadighet, og de kan hjelpes, men en må finne ut av hva det er før en kan gjøre noe riktig for å hjelpe på det.

Det andre du bør gjøre er å prøve en såkalt «kjemisk kastrering» (pille eller sprøyte, det er litt forskjellig hva dyrlegene bruker) og se om det hjelper. Gjør det det, så ville jeg anbefale kastrering. Det vil i alle fall ikke være nok for en atferdsendring, men det kan hjelpe. Du sier ingenting om hva slags metoder du bruker, hva du har gjort osv, noe som er helt nødvendig for å få et klarere bilde. Men som sagt, du kan få hjelp, og når jeg vet hvor du bor, kan jeg kanskje hjelpe deg til å finne noen som kan.

Turid