Har en schnauzer hanne på 1 1/2 år, han er som schnauzere flest veldig energisk og glad.
Det vi sliter litt med er at han veldig lett «koker over» når det er noe morro på gang..
Det gjelder når vi går spor, hvis vi skal jogge en tur, gå på ski og andre situasjoner.
Skal vi gå spor tar han helt av og stresser seg sånn opp at han ikke klarer å jobbe ordentlig, går vi på ski og han får trekke litt blir han helt på styr og bjeffer og kaver og styrer fælt, hvis vi jogger så blir det noe av det samme…bjeffing og piping og masse styr for å komme fremover.
Jeg har jobbet mye med ro og har unngått slike situasjoner til nå og gikk ikke på ski med han mer enn et par turer i fjor og da var han løs.
Mitt ønske med denne hunden var å ha en hund som skulle fungere som treningskamerat på ski, joggeturer, sykling og litt bruksarbeid og kos.
Nå lurer jeg fælt om jeg bare må innse at denne hunden ikke egner seg for fart og action og at vi bare må holde på med rolige ting, eller at jeg bare må akseptere det stressnivået han holder når vi gjør disse tingene…dvs masse bjeffing for ekesmpel. jeg vet ikke om jeg har ork til å jobbe bare ro ro ro i «årevis» fremover for å dempe han, om det er mulig ?!
Er det hunder som rett og slett bare er sånn eller vil det alltid være mulig og jobbe med dette for å dempe det og få en viss kontroll over det ?
Dette er en hannhund og jeg vurderer kastrering men det er vel ikke mye det hjelper, tenker da på det generelle stressnivået.
Han har veldig høy jaktlyst og reagerer veldig hurtig på ting som passerer i fart og da kan han ta opp jakt om han er løs eller han bjeffer, snerrer og kaster seg etter det hvis han er i bånd. Det gjelder spesielt når han har stresset seg opp på forhånd som når vi går på ski.

Svar fra Fjellanger hundeskole

Hei

Det er en av de tingene det kan være vanskelig å gjøre noe med. Han er kanskje i den verste alderen, selv om det er en mager trøst.
En av de tingene man kan gjøre er å være litt nøye på at hunden i det minste skal se rolig ut for å få starte på ting. Sitte rolig før han får starte på spor, eller andre ting. Stoppe når man er på tur, og ikke gå videre før han sitter rolig. Over tid kan det ha en viss effekt at du alltid krever roatferd før han få begynne på ting. Når det er sagt er det ofte lettere for slike hunder å gjøre noe, enn å bare være passiv. Det kan være noe slikt som å bære på en ball eller en annen gjenstand. Det kan med fordel være noe som ikke spretter, men som han liker å holde i. Generelt sett kan det være en fordel å gi ham vanskeligere oppgaver enn det som er vanlig i innlæringssammenheng. Det vil kanskje si at i stedet for å gå korte ferske spor kan du relativt fort øke lengden og liggetid. Spor er en fin konsentrasjonsøvelse og slik sett å foretrekke fremfor for eksempel rundering. I de situasjonene hvor hunden gjør direkte uheldige ting, som å kaste seg ut etter forbipasserende kan det kanskje lønne seg å lære hunden å ta kontakt med deg når han får øye på folk ( stopp uten å si noe, belønn med godbit eller leke hvis han kaster et blikk på deg – la han beholde gjenstanden en liten stund (det er vanskelig å glefse hvis man skal holde fast på noe) hvis han ikke snur av seg selv, kan du hjelpe ham med å rygge litt.)
Schnauzere er jo hunder med mye ressurser og det er ikke til å komme forbi at det kan være litt i overkant av det som er behagelig. Fortsatt er jo hunden ung, slik at det er et visst håp om at han roer seg noe.
Det er alltid vanskelig å vurdere hvor mye rotrening en skal gå inn med. Blir det for mye, kan hunden bli understimulert og det øker bare stressnivået. På den annen side er det uheldig at hunden får eksplodere for ofte.
Jeg vil nok anbefale at du konsentrerer rotreningen om å sitte i ro når de tingene han reagerer på passerer. For å klare dette må du trekke deg tilstrekkelig langt ut til siden til at hunden klarer å sitte rolig. Belønn (med godbit) så ofte som mulig i starten.
Samtidig ville jeg nok ha trent lydighet med en slik hund. Det er mye overskudd som skal håndteres og god kontroll gjør det lettere å hanskes med. Sentrale øvelser kan være ligg og bli liggende, samt innkalling.
Det er godt mulig at kastrering kan gi positiv effekt. Ikke i den forstand at det løser alle problemer, men det vil sannsynligvis dempe ham en smule.

Det som nok er viktig er å unngå å bli for sint og frustrert selv når hunden kaver. Vanligvis blir det som å kaste bensin på bålet. Jeg vet ikke om du har gått på kurs med ham, men klikkertrening kan absolutt være en mulighet. Ofte er det lett å se etter de tingene man vil hunden skal gjøre når man trener. I en situasjon hvor man har mye overskuddsatferd, er det mer hensiktsmessig å belønne alt som ikke er feil. Belønn, med eller uten klikker, når han er stille, når han ikke løper i ring, når alle fire bena står i ro på en gang, når han beveger seg saktere enn ellers osv. Gi ham god grunn til å gjøre det du vil. Her er nok et visst overskudd som må ut, og det eneste du kan gjøre er å kanalisere dit du vil. For å få det til må du belønne selv ørsmå glimt av noe som er relativt bra.

Jeg tror ikke jeg ville valgt å trene bare på ro i årevis, mest fordi det er vanskelig å motivere seg til. Samtidig kan det være lurt å unngå de verste stress situasjonen. Jeg tror likevel ikke det er til å unngå at du nok må avfinne deg med å ha en hund som koker litt over i ennå noen år.
Det høres ut som om hunden får rikelig med mosjon, det gjør selvfølgelig at han krever den mengden mosjon, men samtidig har han ikke ondt av å slite litt. Hvis du har mulighet til det kan du kanskje legge noen turer til områder hvor ham må konsentrere seg om hvor han skal sette bena. Det kan være urer, fjellskrenter, eller bratte svaer i fjæren. La ham balansere på stokker, kanter og lignende. Hvor banalt det enn kan høres ut så kan det være svært krevende for mange hunder.

Lykke til!
Med vennlig hilsen

Maj-Brit Iden
Fjellanger Hundeskole AS