Hei!

Jeg har en valp på 5 1/2 måned. Det kjekkeste han vet er å være ute å leke eller gå tur. Problemene viser seg når vi skal hjem! Da setter han seg på bakbena å nekter ofte å gå. Nå vi omsider kommer hjem er han tilbake til sitt gamle selv. Aktiv og glad!

Har prøvd mange metoder (ikke straff) for å få ham med meg. Ingenting nytter. Det største problemet er at vi må gå forbi huset til broren hans på veien. De to leker en del sammen så han har så lyst å leke hver gang vi går forbi.

Utenom dette er det en veldig flott hund med godt gemytt. Han elsker folk og andre hunder. Har du noen tips til hvordan jeg kan lettere få ham med meg? Kan legge til at det er en blandingshund med ca 50% rottweiler + noe buhund og diverse.

Tenkte i strten at dette var valpetakter som ville gå over av seg selv, men han viser ennå ikke tegn til forbedring. Det rare er at han ikke har noe problemer med å gå i bånd, til og med fint i bånd. Alt er liksom bare flott utenom dette.

vh
ToKKa

Svar fra Turid Rugaas

Det er alltid en grunn for at hunder gjør som de gjør. I dette tilfelle kan det være mange ting, og jeg vil nevne noen av dem, så kan du jo se på det selv. Jeg har jo ingen mulighet til vurdere det.

Går du samme turen hver gang ? Du må variere, og gå forskjellige steder, så hunden får se og oppleve litt nye ting.

Hvor lang tur går du egentlig ? Han kan være sliten og begynner å si ifra på den måten. Hvorfor på tilbakeveien kan være fordi han har begynt med det der, ganske enkelt. I den alderen bør ikke turem være på mere enn 15-20 minutter, en sjelden gang litt lengre.

Det er klart han ikke vil gå forbi den han ofte leker med – gå en annen vei. Varier litt.

Er det ingen av disse tingene, så kan det selvsagt også være at han kjeder seg på tur (det er ofte derfor de går fint i band i den alderen !) og at han «våkner» når han nærmer seg brorens hus.

Han kan ha lært det, ved at han har blitt lokket, snakket til, blitt sett på, fått oppmerksomhet.
Da ville jeg rett og slett brukt ignorerings-taktikk – når han stopper, setter seg eller lignende, så ville jeg bare stoppe og se på utsikten eller ihvertfall en annen vei, til han blir lei, og så rose og belønne ham for å begynne å komme. Før eller siden gjør de det.

Dette er ikke valpetakter, og en kan ikke snakke om «forbedring» eller ikke. Det er noe han gjør, og så må vi finne ut hvorfor før vi kan gjøre noe med det. Det kan jo være at det er en ren tilfeldighet at det skjer på tilbakeveien – at det er da han er sliten og får vondt her og der ?

Til slutt vil jeg bare nevne hvor viktig det er i den alderen at de får mentale stimulanser i passelige små porsjoner. Det vil si at du bør variere turene, nesten hver dag. Nye ting å se på, lukte, høre, oppleve. Det er nå du legger grunnlaget for resten av livet hans, og han trenger å oppleve verden og lære hvordan han skal håndtere den. Korte økter, ikke for voldsomme inntrykk, men litt av gangen.

Turid Rugaas