Jeg reagerte litt anbefalingen deres om å ta hunden på armen hvis det kom stor hunder halsende. Jeg har selv 2 cavalierer, og fikk beskjed av oppdretteren da vi kjøpte den første at dersom vi møtte andre stor hunder på tur, så måtte vi i hvert fall ikke løfte hunden opp, fordi vi da understrekte for hunden at dette var farlig. Jeg har stått mer enn en gang med hjertet i halsen når svære beist har kommet springende mot oss, av og til med busten stående langs hele ryggraden, men det har alltid gått bra. Begge hundene min setter seg med ryggen til som en saltstøtte til den andre har fått snust fra seg, valpen kryper i tillegg, og så begynner de forsiktig og bevege seg. Den eldste hunden har blitt angrepet et par ganger av hunder med litt unormal adferd (flatcoat og japansk spisshund), og etter disse episodene har hun krøpet forferdelig en stund, før det gradvis har glidd over. I disse periodene har jeg prøvd å oppmuntre henne til å hilse på andre hunder, og gjerne snakket med eierne deres og fortalt hva som har skjedd, for å få henne trygg igjen. Hvis jeg hadde begynt å løfte henne opp etter dette, så ville hun jo nå vært livredd hver gang vi møtte en annen hund, og tenk hvor mye det ville begrenset henne. Begge gangene hun ble angrepet var på agilitybanen, og dersom vi skulle fulgt deres råd måtte vi bare glemt hele agiltykarrieren. Hun var også nødt til å møte begge hundene igjen på banen, og det var selvsagt en ekstra belastning. På banen trente vi med at vi først holdt veldig stor avstand, og senere nærmet oss veldig gradvis, men siden vi ikke kunne stole på at disse 2 hundene ikke kunne gjøre det samme igjen, kune vi ikke la henne komme helt borttil. Nå er begge disse hundene borte fra agiltymiljøet, japaneren begynte å gå løs på mennesker og og ble avlivet, og flaten her sluttet å gå agility. Hunden er fortsatt litt reservert for disse 2 rasene, men jeg tror at vi har hatt kjempemye igjen for å øve henne på kontakt med andre hunder av alle størrelser, også etter at hun hadde dårlige erfaringer.

Hilsen Venche

Svar fra Morten Egtvedt

Hei Venche!

Jeg høres ut som om du har gjort det veldig fornuftig. Det er ingen tvil om at det optimale er at hunden hanskes med situasjonen på egen hånd. Men i tilfeller der valget står mellom å la hunden bli skremt av en uhøflig hund og å løfte henne opp slik at hun ikke blir skremt, tror jeg fortsatt det er riktig å hindre at hunden blir skremt på en eller annen måte (f.eks. ved å løfte opp hunden). Det er klart at dette hjelper ikke den lille hunden til å bli tryggere, men det hindrer at problemet blir vesentlig verre. Så må man i tillegg være nøye med at hunden får møte hunder som man på forhånd vet er snille slik at hunden i tillegg får trening i å ordne opp på egen hånd.

Det alt dreier seg om er å sørge for at hunden får så mange problemfrie møter med andre hunder som mulig, og så få (helst ingen) møter der andre hunder går over streken og skremmer den. Jeg tror det er farlig for hundeeiere med små hunder og ALLTID stole på at de skal takle de store hundene på egen hånd. Det er et faktum at mange store hunder ikke kan oppføre seg, og det kan få skjebnesvangre konsekvenser å møte èn slik stor hund. Hvis man møter en hund man ikke kjenner og mistenker at denne ikke kan oppføre seg, ville ikke jeg tatt sjansen. Dette blir på mange måter å sosialtrene hunden sin etter lotto-metoden. Det kan gå bra. Man kan øke vinnersjansene ved å være mer selektiv på hvem som skal språktrene hunden din, spesielt i ung alder. Hvis hunder får god trening i å mestre møtesituasjoner i ung alder skal det mer til før de blir skremt når de blir eldre.

Morten Egtvedt