Heisann.. 🙂
Vi har hatt en 3 år gammel leonberger hann i pensjon snart en måned nå..
Tidligere eier har ikke plass og tid til å ta seg av hunden etter de flyttet til nytt hus, derfor skal vi prøve..
Det meste har gått veldig bra, han hører rimelig bra etter, kan være ute sammen med oss uten bånd, aksepterer våre to ildere, og er rett og slett nesten slitsom i sin søken etter kontakt med oss.
Det er stort sett jeg som går turer med ham, og jeg holder på mest med ham ettersom jeg er hjemme på dagtid.

Problemet er at han ved 3 anledninger har knurret til mot besøkende.
I følge tidligere eier, har dette skjedd en gang før vi fikk ham, da han sto i bånd på hytta.
Likedan første gang jeg traff ham hjemme der. Da sto hunden i bånd og eier gikk ut av rommet, så jeg sto alene sammen med ham. Men etterpå har han ikke gjort noe mot meg.. Kun kos og oppmerksomhetstrang.. jeg har gått ut fra at han synes det var veldig skummelt da jeg, en fremmed, sto ved siden av ham da han sto i bånd, og ikke lagt så veldig mye i det.
Så knurret han til min svigerinne, men hun prøvde å leke med ham og holdt beinet hans, så dette har også en slags logisk forklaring.

men i går kveld var det ingen forklaring på noe… Vi fikk besøk av to som selv er vant med hund,de har to hannhunder, Han kjenner vår hund fra før, men hun gjorde ikke det.
Det gikk bra med første møte. Hunden luktet over og fikk litt kos. De satte seg og hunden gikk etter og søkte kontakt. så plutselig knurret han til. Etterpå lå han lenge å skulet på henne.. måtte ligge så han hele tiden visste hvor hun var, men det var tydelig at han visste at han hadde gjort noe som ikke var helt bra…
så etter et par timer prøvde han igjen å ta kontakt med henne, gikk og satte seg ved siden av henne og la seg til slutt ned, mens hun strøk ham. så etter et par minutter igjen kastet hunden seg opp og knurret..

Dette var ikke morsomt i det hele tatt.. Jeg trives ikke når jeg ikke kan stole mer på hunden enn det jeg gjør nå.

Han er, etter det jeg vet ikke øyelyst og røntget, men mulig er det noe fysisk som er skyld i det.
Jeg vet hunden er ganske usikker på oss og omgivelsene enda, men jeg tror dette sitter litt dypere…

Men hva kan det være hvis det ikke er fysisk?
Det er rart at det kun er kvinner som får gjennomgå.

mvh
Anita,
Steinkjer

Svar fra Gry Løberg

Hei Anita
Det er vanskelig å si hva dette kan være, med så lite informasjon blir det nesten bare gjetning fra min side. Ettersom dette gjelder kun kvinner og at han er litt utstabil, at det kan gå bra med noen, men ikke alle, og det kan gå bra i noen situasjoner, men ikke alle gjør dette vanskelig og krever mye mere informasjon.

Hunder som har hatt en uheldig opplevelse eller mangler erfaring i gitte situasjoner kan reagere på denne måten, men det kan være så mye Kanskje det er andre ting i miljøet dere ikke har oppfattet, kanskje noe hunden assosierer med andre ting.
Ettersom han er uforutsigbar og utstabil ville jeg sjekkt han hos veterinæren først for å ev. utelukke en medisinsk årsak. Informasjon fra tidligere eier er også viktig, hvordan var den første situasjonen hva skjedde og hvordan reagerte eiere og offer? Har dette skjedd oftere eller sjeldnere, har atferden blitt mer eller mindre intens. Slik informasjon er viktig for å kunne si noe mer.

Ta gjerne kontakt om du trenger mere hjelp

Vennlig hilsen
Gry Løberg
www.manimal.no