Hei. Jeg har en blandingshund på 10 måneder som jeg har noen spørsmål om. Det er en gutt, og han er blanding av schæfer og harehund (hans mor), og flat-coated retriever (hans far).Mitt inntrykk er at han ligner mest på harehund av utseende, men jeg har ingen anelse hvilken type harehund han har i seg, da jeg forstår at der er flere raser som blir betegnet som harehund. Jeg har lest at harehund har en tilbøyelighet til å stikke av hvis den får sjangsen til det, og det er her problemet ligger. De gangene han har kommet seg ut/løs, har han stukket av. Han løper, og ser seg nesten ikke tilbake, for å si det sånn. Da vi bor i et område med relativt mye trafikk, har jeg ikke turt å la være å følge etter. Når jeg omsider får tak i han igjen, vanker det ros og go’ord, for stort sett så har han stått i ro og snust på noe når jeg har fått fatt i han igjen. Ser ingen grunn til å kjefte hvis han ikke prøver å stikke av igjen. Er dette riktig av meg å gjøre? Hva kan jeg gjøre for å bli kvitt problemet? Det er jo synd at jeg aldri kan la han være løs løpe fritt. Ellers så er han en veldig grei hund. Han er veldig leken, og også lærevillig. Eneste problemet når vi trener, og spesielt på nye ting, er at han plutselig kan begynne å bjeffe konstant, med snuten rett i været mens han skuler på meg. Da gir han seg ikke før jeg har gått min vei. Blir han for utålmodig eller lei, eller kan det være andre grunner? Det kan skje like etter at vi har begynt treningen, men som oftest etter at vi har holdt på en liten stund.
Han er også plaget av en eller annen form for allergi. Han klør i munnvikene og rundt øynene. Har vært hos dyrlegen, og har fulgt rådene vi har fått der. I to måneder fikk vi bare gi han allergifor, og etter det begynte vi gradvis å prøve å gi han sånn som leverpostei, pølse, fiskekake osv. Da begynte han å klø igjen. Jeg har en liten mistanke om at det kan være krydder han reagerer på. Jeg har brukt pølser og fiskekaker som belønning under trening, da han jobber best for såkalte «ferske» godbiter. Det må jeg jo slutte med nå, og da har jeg et problem. Hva skal jeg da bruke? Det må jo være noe som lukter så sterk og godt at han virkelig ønsker å jobbe for dem. Har du noen gode tips?
Kan også tilføye at han reagerer med bjeffing på enkelte lyder som når noen pusser nesa. Meg bjeffer han ikke på, men min samboer og ellers andre. Også når jeg skal «pusse» stuebordet, et glassbord, er det bjeffing. Alle sånne gnikkelyder bjeffer han på. Er dette tegn på usikkerhet? Han bjeffer også for de fleste lyder han hører utenfor, når han selv er inne. Jeg ser ikke noen grunn til at han skal være usikker. Han er aldri alene hjemme, får hilse på alle hunder han møter, såfremt eierne selv vil det, og jeg bruker aldri fysisk straff. Er han ekstra umulig, kan jeg ta han i nakkskinnet, men jeg opptrer stort sett rolig og behersket i de fleste situasjoner, for jeg synes det fungerer best. Skriker jeg til han -det har jo skjedd en gang eller tre- virker det som han tror jeg bjeffer sammen med han, og da blir han verre. Lærepenge til meg… 🙂
Det ble et langt brev dette, men jeg håper du har tid til å lese dette og gi meg svar. Det vil hjelpe meg masse.
Vil også si at jeg har lest boka di «På talefot med hunden», og jeg synes den var utrolig bra. Jeg har lært utrolig mye om min egen -og andre- hunder etter at jeg leste den. Tusen takk!

Marion

Svar fra Turid Rugaas

Det er nok dessverre slik at jakthunder som er avlet fram for bare jakt – altså harehunder – har så sterke drifter for jakt at det skal noe til å bygge opp et så stort tillitsforhold at en kan gå med en slik hund løs. Begynner en å styrke dise bandene når de er små, så kan det nok gjøres, og det har også vært gjøort med eldre hunder, men det er ikke helt lett, og en har ingen garanti.

Det du må gjøre er å finne inngjerdete steder hvor han kan være løs litt av og til, og evt. ha en inngjerding selv hvis mulig, og så få turene gå i band. Det går det også.

Måten og tidspunktet han bjeffer på høres ut for meg som han er blitt usikker på noe under trening. Du har kanskje holdt på for lenge en gang, hatt for fort progresjon, gjort det vanskelig for ham. Han blir ihvertfall rett og slett stresset, og det er nok fordi han ikke takler det. Ha veldig korte økter med hyggelig trening, ingen rykking i bandet eller skarp stemme eller noe ubehag.

Godbiter er bra – prøv f.eks. Frolic – det finns i alle butikker omtrent. Ubrukelig som hundemat, men fint som godbiter. Bitene kan deles i mange små. Hva med pannekaker ? de fleste hunder elsker det. Der skulle det ikke være noen fralige stoffer. Stek et par pannekaker og del oi bittesmå biter. Rent kjøtt er fint, men dyrt.

Slutt med å ta hunden i nakken, det er noe av det sterkeste du kan bruke overfor en hund, og ingen hund burde utsettes for det. Det kan den også bli stresset av.

Ellers kan stresset også skyldes andre ting – la hunden din få anledning til å arbeide med nesa, det er det den er skapt til.

Turid Rugaas