Hei Runar!

Ble veldig glad da jeg fant ut at du også stiller opp her:-)

Jeg har tenkt litt på dette med flokk og hierarki (eller hva det nå egentlig er), men du får unnskylde mine klønete forklaringer. Er det riktig å anta at det er to forskjellige «strukturer» i en flokk, en sosial og en til oppgaver som flokken må løse. Sosial, fordi her må rangen opprettholdes fordi det er kamp om ressurser, og oppgaver fordi her utnyttes de flinkeste individene for å få best resultat i en jakt (f.eks.), uavhengig av rang.

Jeg tenker på dette fordi jeg er (lidenskapelig) opptatt av trening av hund, og den mest effektive måte, og den mest naturlige måten, å trene de på. Det er da vel ikke noen ulver som får kjeft fordi de spolerer en jakt? Det eneste som skjer er at de ikke får mat. Er det da riktig av oss å trekke inn en sosial maktfaktor (med det jeg mener med det:-) og korrigere hunden (uansett hvor lite) når hunden utfører en oppgave feil?

Er det da noen situasjon der det er riktig av oss å gå inn å korrigere (uansett hvor lite)? Hvilke situasjoner kan være naturlig for hunden å bli fortalt at dette ikke er akseptabel oppførsel? Jeg håper du skjønner hva jeg mener. For det er jo store forskjeller fra en naturlig flokk i det fri, og våre urbane hjem. Vil det kunne sammenliknes i det hele tatt, og vil hunden skjønne det?

Litt rotete spurt, men alikevel…

Hilsen Yngvil

Svar fra Runar Næss

Hei Yngvil,

– takk for velkomsten :o)
(og beklager det tok litt tid med svaret)

Du har veldig gode spørsmål her, som vi kunne diskutert i dagevis eller skrevet store bøker om, men jeg skal forsøke å gi et så klart svar som mulig i dette forumet. Jeg tar ofte opp disse emnene i mine foredrag og selv da bruker jeg 1-2 timer, så dette må nødvendigvis bli litt forenklet.

>Er det riktig å anta at det er to forskjellige «strukturer» i en flokk, en sosial og >en til oppgaver som flokken må løse?

Jeg vil heller si at det er en (1) meget kompleks struktur, som omfatter mye mer enn «bare» det sosiale. Tidligere så vi bare bruddstykker av ulvenes flokkstruktur og trodde vi forsto alt, nå viser det seg vel at vi ikke forsto noe som helst, og at både oppgaver, rang, relasjon til hverandre, osv. er situasjonsbetinget og langt mer dynamisk en tidligere antatt.

>Det er da vel ikke noen ulver som får kjeft fordi de spolerer en jakt? Det >eneste som skjer er at de ikke får mat. Er det da riktig av oss å trekke inn en >sosial maktfaktor (med det jeg mener med det:-) og korrigere hunden (uansett >hvor lite) når hunden utfører en oppgave feil?

Ulver er meget velutdannede dyr. Om de overlever sine to første leveår, så er de faktisk å regne som eksperter – på å være ulv 😉 De blir «trent» hele livet av naturen selv (den hardeste skolen av dem alle) og i naturen ligger alle læringsprinsipper vi har definert i læringspsykologien – ikke bare negativ straff, som i ditt eksempel er å ikke få mat. En ulv som løper for tett på en elg under et jaktangrep og får seg et spark i siden lærer f.eks. ved positiv straff (tilføre smerte), og klassisk og operant læring veksler og overlapper hverandre hele tiden – så alle situasjoner i livet er egentlig en læresituasjon. Også sosiale situasjoner!

Men hunder er ikke ulver!
I hundeverden er det ikke naturen alene som kan gi individet den læring og informasjon som skal til for å «overleve» – det er hundeeieren som må stå for å levere store deler av denne informasjonen. Da kan vi ikke skille mellom (operant) læring og det sosiale!

>Hvilke situasjoner kan være naturlig for hunden å bli fortalt at dette ikke er akseptabel oppførsel?

Alle situasjoner som ikke er direkte motstridende med hundens overlevelsesinstinkter. Hvordan skal den ellers vite hva den skal gjøre og ikke, i en verden laget for og av mennesker?
Du har nemlig helt rett i at her er det STOR forskjell på ville dyr og våre hunder! Vi MÅ korrigere hundene våre, ellers blir det «fri barneoppdragelse» – og det ble aldri noen suksess. Men som både du og jeg vet, så må denne korrigeringen være INFORMATIV, og etter læringsprinsipper som gir permanent læring uten angst, stress eller andre «bivirkninger». Kunsten er selvfølgelig å bruke MINST mulig korrigering og ikke som vi ofte ser, ren vold uten noe fortstålig informasjon. Og her kommer det sosiale inn! Ikke hundens, men VÅR evne til å formidle informasjon på en måte som hunden forstår – og i den grad det er formålstjenlig, bruke vår sosiale posisjon som motivasjon for læring.

Håper jeg har forstått deg rett – og som du ser, så må du ikke være redd for å bruke deg selv i læresammenheng. Det kan være meget positivt.
Hunden din er faktisk helt avhengig av det 😉

MVH,
Runar Næss