Litt av hvert

Hei Turid.
Må bare begynne med å takke for utrolig mange gode svar til alle som mailer deg. Her er det litt av hvert å hente for alle og enhver av oss tror jeg.
Har selv noen spørsmål til deg jeg også.
Har to Rhodesian Ridgebacktisper, og føler meg så heldig og priviligert som har selskap av disse herlige dyrene. Tispe nr 1 er 4 1/2 år og temmelig spesiell må jeg vel si. For det første er hun en mammadalt uten like og følger meg som en skygge. Makan til lojal hund skal man lete lenge etter. Hun hadde i utgangspunktet ingen dårlige erfaringer med andre hunder, men i 1 års alderen begynte hun med å hoppe frem og rope «BØ!!» hver gang vi møtte andre hunder på tur. Jeg ble da anbefalt å bare overse dette, noe jeg også ser du anbefaler. Det jeg vet jeg gjorde feil den gangen, var at jeg ofte ble stående passiv på sidelinjen mens den andre hunden passerte, min hund hoppet frem og brølte, mens jeg selv overså det. Problemet ble slett ikke bedre, og slik situasjonen er idag, har jeg faktisk fått en hund som er utrolig usikker på andre hunder. Det må sies at jeg aldri har kjeftet på henne for dette. Når jeg pr idag møter andre hunder tør hun ikke slippe de med blikket, er 100% fokusert på den møtende hunden, og du bare ser på hele hunden at hun liker seg ikke. Det skal også sies at holder vi avstand går alt greit, hun har tydelig en privat sfære hun må få holde for seg selv, og denne er vel temmelig mye større en til en gjennomsnittlig hund.
Har du noen tips om hva jeg skal gjøre for å få henne til å bli tryggere på seg selv?
Når hun er sammen med hunder som er trygge på seg selv og som ikke gjengjelder stirringen hennes går det helt fint. Hun har lekekamerater hun elsker og hund nr 2 her i familien som det går helt fint med.
Hund nr 1 er videre temmelig skvetten av seg, redd i tordenvær og for raketter og høye uventede lyder, antakelig et resultat av en førstegangs hundeeier som har vært for overbeskyttende?
På den andre siden mener jeg selv at jeg har gjort mye riktig, jobbet utrolig mye med henne, hatt henne med meg overalt, og virkelig brukt all min tid på henne.

Hund nr 2 er 15 mnd og stikk motsatt av hund nr 1. Hun er lykkelig og glad og et utrolig elskelig vesen. I møte med andre hunder er hun også i en alder der hun kun fokuserer på disse, men med denne hunden har jeg fra starten av jobbet mye med henne i møtet, slik at jeg nå kan be henne om å få kontakt med meg istedet. Dette fungerer bra, selv om det av og til kommer et «voff» her også ved uventede møter, det er vel kanskje naturlig?
Jeg bruker mye tid på hver enkelt hund og er veldig observant på at minstejenta ikke skal arve den delen av den eldstes adferd som ikke er ønskelig.

Egentlig kunne jeg meget godt ha tenkt meg en konsultasjonstime med en som virkelig kan dette (deg?) og få noen tips om veldig mye jeg lurer på. Er dette mulig? Regner med dine tjenester er meget etterspurte, og dette er jo forsåvidt ikke noe som haster. Har også en del spørsmål om adferd mine to hunder seg imellom, et forhold som 90 % av tiden bare er lykke, men av og til smeller det.
Vel, dette ble langt og litt «uryddig»…;-)
Håper du har noen synspunkter på «litt av hvert» til meg.

Mvh
Ce

Svar fra Turid Rugaas

Du kan sikkert få en konsultasjon – hvis du kontakter meg privat så jeg får rede på hvor du bor, så kan jeg se hvem som er mest tilgjengelig, og det kan også være jeg kan gjøre det.
Min private e-mail er
turidrug@frisurf.no

De tingene du nevner er ikke lette å svare på, fordi det kan være flere årsaker her, men det et par tre ting som kanskje kan komme inn i bildet.
For det første må du IKKE få hunden til å se på deg i møtesituasjon med andre hunder, det eneste hunden lærer av det er at det ikke er lov å se på andre hunder, og det blir negativt. Du sier du har j0bbet utrolig mye med henne, og det kan bli feil, – kanskje har du jobbet for mye, slik at hun er stresset og usikker av den grunn. Kanskje den vanligste årsaken.
Og for å jobbe med å få en hund mere sosial så bruker vi flere teknikker, – de to vanligste er å gå turer sammen med andre hunder, slik at de går i samme retningen og ikke bare møter dem, og øke avstanden og gå i bue ved møter, slik at hunden ikke får dem rett mot seg, og får mere avstand til å føle at hun takler det. Og det siste en kan gjøre er å endre hundens assossiasjon med andre hunder, ved å rose og belønne hunden for å se på andre hunder på så lang avstand at hun ikke har begynt å få reaksjoner. dessuten må hunden bskyttes mot situasjoner hvor hun får reaksjoner – og det er vår oppgave å passe på.

Hvis det smeller mellom dine to hunder, så bør du se nærmere på den eldstes stress-nivå, da det ikke skal behøve å smelle mellom 2 hunder med såpass stor aldersforskjell. Pass på at de ikke kommer opp i konkurranse-situasjoner, gå imellom dem så fort du merker litt anspenthet. Les signalene hundene gir. Det bør ikke smelle mellom dem overhodet, da dette kan påvirke den yngste i negativ retning.

Tenk litt over disse tingene, og se om du kan kjenne igjen noe av det. Og som sagt, ta gjerne kontakt, så skal jeg prøve å finne noen som kan ha time med deg.

Turid Rugaas