Hei Turid!
Vår tervuerengutt blir nå 7 mnd om en uke, og i de siste har vi oppdaget en forandring i hans oppførsel. Vi tenkte at det kanskje kunne være at han nærmer seg puberteten…
Skal prøve å forklare bakgrunn så detaljert som mulig!
Vi har hele tiden brukt positiv forsterkning, ikke trent på noenting systematisk, bare litt normal hverdagslig lydiget. Har bevisst forsøkt å holde stress på et lavt nivå (disse hundene kan jo ha lett for å la seg rive med…) Han er som regel mest løs når vi går tur, og får passe tempoet selv. (i skog og mark) Når han tydelig kjeder seg og synes det skjer lite, får han en tenkeoppgave. Hjemme er han verdens elskeligste vesen, og er rolig og grei. (som regel da…) Han må sitte før han får røre maten sin, dette går greit. Ellers er vi kanskje litt for ukonsekvente? Det hender at han kommer for å kose litt i sengen om morgenen, og han trives i sofakroken de gangene vi lar han være der. Helst OPPÅ oss. Han er sammen med oss stort sett 24 t i døgnet, ligger på soverommet og står og ser på når vi bader, kort sagt sosial.
Vi har også vært endel på «uformelle» treff, der vi treffer andre hunder til uorganisert samvær og sosialisering. Dette skjer maks 2 ganger i uken, som regel skjeldnere. Vi har nå tenkt å gå oftere. Han har hele tiden blitt litt oppgiret på disse treffene, men ikke verre enn at vi trodde det var normalt (med andre hunder osv). Noen ganger på slutten bruker vi å gå en KORT tur sammen, der de hundene som går normalt bra sammen med andre (de aller fleste) får være løs sammen og leke. Dette høyner normalt sett stress, men det virker som de storkoser seg, de også. For ca 3 uker siden fant han seg en spesiell lekekompis, en Flatcoat R. som var jevngammel. Det virket som de virkelig koste seg, og ble «kompiser»
Neste gang vi var der, merket vi at han var betydelig mere stresset. Helt vill. Vi var da bare en kort stund, og dro etterpå hjem. (det var da en stund siden sist vi var der)
Da vi møttes igjen senere etter 14 dager, var situasjonen noe forandret. De var begge mere «aggressive» og virket som de målte litt krefter. Det endte med at de røk i hop, og gutten vår «vant». Da flat`en underkastet seg var det greit, men så snart han kom seg opp var det påan igjen. Vi eierne trodde i begynnelsen at det var best å la de bli enige seg i mellom, men vi så fort at det ikke ble bedre.Han sprang den andre fort opp og hadde ingen problemer med å «kneble» ham. De er vel jevnstore, men tervisen er nok mye kraftigere. Vi tok de da i bånd og avsluttet turen uten mere mas.
Kjære Turid. Er det den perioden som gjør at han er som han er? Tror han at han er verdens største og sterkeste? Er det rett og slett forventninger og for mye stress som utløser dette? Skal vi fortsette å dra dit for å treffe andre? (ene armen vil nok bli endel lengre enn den andre, men det er nå så…) Hvordan skal vi takle dette? Hva vil skje dersom han «prøver seg» på noen som ikke er mindre og svakere enn ham, og han drar seg juling? Vil han lære av det eller vil han bli enda verre? Han prøver så godt han kan å jukke på andre hunder, men det lar vi han ikke få lov til. (vi kjefter ikke)
Håper du skjønner hva vi mener, og kan hjelpe oss med hvordan vi skal takle dette!
Hilsen S & V