Jeg leste svaret du skrev ang burbruk for et par dager siden. Der skrev du at hundene burde få gå fritt rundt i hele huset slik at de kunne f.eks. kikke ut vinduet, leke litt etc. Mener du at de bør få gjøre det når de er alene hjemme og? For da er min erfaring at min yngste begynner å vokte. Mine har stor bevegelsesfrihet, men de får ikke være i kjøkken og stue når vi er borte, så de har gangen + loftsstua oppe til disposisjon. Da er det rolig og fredelig når jeg kommer hjem, og de ligger som regel et sted og sover. Hvis jeg av og til går fra dem med hele huset til disposisjon, er særlig den yngste ofte litt urolig når jeg kommer hjem, og hun har stått og bjeffet i stuevinduet inni mellom(det har leieboerne våre fortalt). Kanskje du kan utdype litt hva du mente med ditt forrige svar, for min er faring er at det ikke er så lurt at hundene har for stort område å passe på.

Svar fra Turid Rugaas

Det er ingenting som heter ALLTID og ALDRI. Det vil «alltid» være ting som passer noen og ikke andre. Jeg snakker generelt, og da vil de fleste hunder holde seg i ro og gjøre veldig lite av å vandre rundt når de er alene. Isåfall føler de seg ikke komfortable med å være alene. Noen få hunder kan absolutt vokte, som din da tydeligvis gjør, og da kan du selvsagt begrense plassen. Jeg sa faktisk ikke at hunder skal gå over HELE huset, en kan da begrense til en del av huset hvis det passer, bare hunden har litt bevegelsesfrihet. Det er det viktigste. Begrenses plassen til vaskerommet eller en trang gang, så synes jeg ikke det er akseptabelt.

De fleste er helt OK med å være der de vanligvis får være sammen med familien, altså hele huset. Noen passer det altså bedre å begrense plassen for. Men se også etter hvorfor det er slik. Bør en jobbe med voktingen ? er det andre forhold som skaper uro ? kanskje holder det med å skjerme et vindu med spesiell utsikt ? (til fuglebrett eller lekeplass ell.lign.)

Med andre ord må en se forholdene og hundene an, og det gjør en jo hele tiden.

Turid Rugaas