Jeg har en liten cavalierfrøken på 2 1/2 år, som er veldig glad i folk, og selv ofte tar kontakt når hun er løs (ikke alltid). Så står hun der da, og logrer med halen, og mange synes hun er skjønn, og bøyer seg over henne for å klappe. Da blir det skummelt, noen ganger setter hun seg og kryper litt, smisker litt kanskje, andre ganger trekker hun seg bort, og noen ganger galbjeffer hun når det blir skummelt. Med en gang de slutter å oppføre seg truende, er det stort sett greit igjen. Dette er helst hvis vi treffer folk i lysløyper f.eks., mens når hun er løs på stranden tar hun sjelden kontakt i det hele tatt. Jeg har innsett at jeg ikke greier å få hele verden til å skjønne at de ikke må hilse på henne måten, så jeg ønsker å lære henne andre måter å takle det på, det enkleste er vel da kanskje å avlære henne fra å ta kontakt med fremmede når vi er på tur. Hun er dessverre ikke lydig nok i dag til at jeg kan stole på at hun kommer hvis hun har sett noe interressant. Da går hun og hilser først, så kommer hun etterpå. Jeg vil gjerne understreke at hun generelt er veldig glad i mennesker, også fremmede, det er når de begynner å gjøre truende signaler (bøye seg over, stirre, vise tenner f.eks.) at det blir skummelt. Håper du har et godt forslag, for jeg ser at hun reagerer lettere nå når det er mørkt om kvelden.
Skal forresten høre foredraget ditt i Stavanger i morgen, kanskje jeg får noen gode tips der.

Hilsen Venche

Svar fra Turid Rugaas

Hei,

det var vel ikke så mye i foredraget som gikk på ditt problem direkte, så det er vel best å se på det for seg.

Det er flere måter å nærme seg dette problemet. For det første er det helt vanlig at hunder er mere usikre i mørke. Siden de ser mest i gråtoner, så flyter det enda mere i hverandre når det blir skumring og enda mørkere. Her kan en trene inn et ord som får hunden til å tenke OK, det er visst greit. En kan, hver gang hunden ser noen og er bare interessert og glad for det, si f.eks. «det er et menneske» ell.lign. med blid stemme. Når det er gjort mange ganger, så prøv å bruke det samme når hun ikke ser hva det er.

Jeg har gjort denne øvelsen med en hest, som skvatt 3 meter i lufta hver gang det var noe skummelt (bærplukkere, katter, plastposer osv), og det var ikke helt OK. Jeg lærte ham en gang han kikket nysgjerrig på en fugl, at «pip-pip» det var noe hyggelig. Den satt resten av hans 26 årige liv, sa jeg pip-pip, så var alt greit. På samme måten kan hunder også lære noe lignende. Kan være greit når en har en hund som blir usikker i mørke.

Så må du nok antagelig ha hunden en del mere i band – gjerne langt – og lære hunden at det er greit å se på folk på avstand, og så går vi videre uten å gå helt bort.

Det neste er å høre med noen folk om de kan hjelpe til med treningen, ved å se vekk, snu seg vekk, npår hunden vil bort og hilse, og at du roser henne for å ta kontakt på en trygg og fin måte.

Å gå mere i band på steder hvor folk kan påtreffes er for en periode mens trening pågår. Da får du kontroll på situasjonen, og hunden kan få tid på seg til ålære å takle møtesituasjoner.

Ellers har du en trener i Stavanger som kanskje kan trene med deg. Jeg kan oppgi deg navn hvis du kontakter meg privat.

Turid Rugaas