Hei, jeg leste med stor interesse Morgan Spectors 15 «bud» for klikkertrening i siste Canis. Her ble jeg litt overraska over det pkt. hvor det stod at man trenger ikke alltid shape hele atferden fra begynnelsen av, man kunne lokke og lure og bruke targeting for å få fram atferden, det viktigste var at atferden kom og at man da forsterket. Jeg er helt enig jeg, for jeg har lokka og styrt hunden min en god del fra dag 1 (da vist med hånda, kroppen, target) men brukt klikker på rette atferdene – men jeg trodde ikke dette var «ekte» klikkertrening? Jeg vil ikke si jeg har en passiv hund, men jeg har heller ikke en som finner på all verden for å få klikket, men han er superivrig i trening for det. Hvor går liksom «grensen» for hva som er lov/ikke lov når det gjelder lokking/luring for en «ekte» klikkertrener? (Personlig lurer jeg ikke hunden min, har ikke trua på at det da vil sitte).
Lokking/luring og klikkertrening
Svar fra Morten Egtvedt
Jeg er uenig med Morgan Spector på dette punktet. At hunden selv skal finne ut hva den skal gjøre for å få oss «til å klikke» er det som er sentralt med klikkertrening – mye mer sentralt enn selve klikkeren. Karen Pryor som populariserte klikkertreningsbegrepet, mener også dette. Karen skriver f.eks. dette i et ferskt nyhetsbrev:
Clicker training vs. lure and reward
Why is clicking a more powerful way to teach a behavior than walking the animal through the moves by holding a piece of food against its nose? In clicker training, the animal is thinking about what behavior caused the click, and how it can do that behavior again so it can get some food. In luring, the animal is thinking about the food, and following the food until it gets some. Whatever else it might happen to be doing-sitting, lying, heeling, turning, going across obstacles-is overshadowed by the presence of the food. If you happen to add a clicker, that´s overshadowed too, Kathy told us. The food has been there before, during, and after-so the clicker makes no particular difference. It doesn´t tell the dog which behavioral moment actually earned the eventual delivery of the food.
I saw quite a few lure-and-reward trained dogs at last season´s three ClickerExpos, and I soon noticed that in some ways they were all alike. They were docile. They would sit or lie quietly when lured into position. They would walk quietly wherever their owners went. They usually didn´t lunge at strangers or try to play with other dogs. They were compliant; but they were also rather unresponsive. Owners were apt to steer them with the leash or lure them with food, rather than speaking to them. They often did not seem to recognize verbal commands.
It wasn´t a bad arrangement. The dogs got food now and then all day long and the owner got a compliant, rather inactive dog. I can see why «lure and reward» has become popular. Compared to the most widely used alternative-traditional, correction-based obedience-type training it has many advantages. It´s easier to teach. It´s easier for the pet owner to learn. You don´t need so many physical skills. You don´t need to «dominate» your dog. And it´s MUCH easier on the dogs.
But. It´s not clicker training. The dogs aren´t «operant»-trying to learn, able to understand and communicate, offering behavior (including sitting, lying quietly, walking at side) with confidence and understanding. And that´s not the fault of the students but of us teachers.
Karen Pryor bruker riktignok også lokking en gang i blandt. Det hender jeg gjør det selv et par ganger i året. Men jeg vil fortsatt ikke kalle lokking for klikkertrening. Da sier jeg heller at to ganger i året driver jeg ikke med klikkertrening. Hvor mange ganger du kan «synde» i løpet av et år før du ikke kan kalle deg en klikkertrener lenger får andre vurdere. Det er kanskje lettere å klassifisere klikkertrening som sprit – i prosent. En ren klikkertrener kjennetegnes blant annet av disse punktene:
1. Bruker positiv forsterkning, negativ straff og ekstinksjon for å forandre adferd (ikke negativ forst/positiv straff)
2. Bruker så lite hjelp som mulig for å få fram adferd (frishaping, fanging av adferd eller til nøds targeting)
3. Systematisk bruk av en betinget forsterker
4. Fokuserer på ting som er observerbart framfor å prøve å tolke hva hunden tenker osv.
Tenk deg at du vanner ut spriten for hver gang du bryter hovedprinsippene for klikkertrening. Så får du selv velge hvor full du har lyst til å bli (og hvor moro du vil ha det 🙂
Slik du beskriver din trening høres det mest ut som lettøl. Dette betyr imidlertid ikke nødvendigvis at din trening er mindre effektiv enn min. Det er viktig å skille mellom to spørsmål:
1. Hva er klikkertrening?
2. Hva er effektiv trening?
Personlig mener jeg at riktig utført ekte klikkertrening er den mest effektive måten å trene hunder på (ellers hadde jeg brukt andre metoder – tro meg!). Men bra utført trening med lokking er også veldig effektivt, spesielt hvis man fjerner lokkingen tidlig. Det forundrer meg derfor slett ikke at du har en ivrig hund. Bra utført trening med lokking vil alltid være mer effektivt enn dårlig utført ekte klikkertrening.
Men uansett foretrekker jeg å holde lokking utenfor klikkertreningsbegrepet. Bruk gjerne lokking hvis du vil. Det kan være effektivt – men det er ikke klikkertrening. (Sorry, Morgan!).
Morten Egtvedt