Hei!!!

Jeg er storfan av klikkertrening, men støtte på noe jeg ikke var klar over i forige Canis utgave. Artikkelen het «Lærer eller lurer du hunden din?» eller noe sånt. Der tok det for seg at når man trener innkalling fra sitt og hunden kommer inn for tidlig, og du prøver å trene sitt og bli en gang etter på, så lurer du hunden.

Akkurat det forsto jeg ikke. For når man fra inkalling fra sitt(som hunden feiler på), går tilbake og prøver å ta sitt og bli en gang, går man ikke da bare tilbake i treningen, fordi siden hunden ikke kan det den skal (innkalling fra sitt) så betyr jo det at man har gått for fort frem i treningen og da går tilbake og trener på ett av leddene nemlig det leddet den feilet på (altså bli sittende). Hvorfor lurer man hunden da?

Jeg synes dette virket veldig bra for meg, for når jeg hadde prøvd sitt og bli etter at hunden hadde feilet på sitt – bli og innkalling, så virket det som om den fikk en sånn aha opplevelse. Aha, det er det mamma vil at jeg skal gjøre, jeg skal sitte til hun ber meg komme, det er da jeg får godbiten:)!

Jeg skjønner at man kan gjøre som dere har gjort, nemlig å avbryte øvelsen og så prøve på nytt, men går ikke dette også ann uten å lure hunden?

Hilsen Nina!
(håper dere forstår noe av det jeg har skrevet. Det ble litt rotete:)!)

Svar fra Morten Egtvedt

Hei Nina!

Det var et veldig godt spørsmål. Skjønner akkurat hva du mener.

Slik jeg tenker lydighetstrening er det flere faser i innlæringen av alle øvelser. Vi har den fasen der man jobber med å lære hunden de enkelte delmomentene i en øvelse. I dette tilfellet (innkalling fra sitt) er dette

1. Bli sittende
2. Springe mot mor i full gallopp
3. Sette seg korrekt i utgangsstilling

I denne første fasen jobber vi helst med et moment av gangen og belønner hunden gang på gang for å gjøre riktig slik at hunden blir sikker på hvert moment. Momentet bli sittende kan i denne fasen forsterkes med at du går tilbake til hunden og belønner mens den fortsatt sitter.

Så når alle disse tre delene fungerer bra (ikke før!) kommer neste fase: Nå skal vi KJEDE sammen øvelsen. Forskjellen nå er at vi helst kke ønsker å forsterke midt inne i øvelsen lenger. I stedet skal det å bli sittende forsterkes av at vi roper på hunden. Det å komme i full gallopp skal bli forsterket av muligheten til å sette seg på plass. Og det å sette seg på plass DET fører til belønning, ettersom det er det siste leddet i kjeden.

Det som er viktig når man kjeder sammen en øvelse er at man tenker på kommandoene sine som en belønning. Du skal derfor kun rope på hunden hvis den blir sittende. Hvis vi roper på hunden idet den er iferd med å tyvstarte forsterker vi at hunden tyvstarter, og det vil vi jo ikke. Det som helt lovmessig vil skje når du har kjørt hele innkallingsøvelsen noen ganger er at hunden vil PRØVE å tyvstarte for å komme seg fortere til belønningen inne hos deg. Dette er faktisk bare fint, for da har vi sjansen til å la hunden gjøre seg noen viktige erfaringer. Vi kan nå gjøre (minst) to ting: Vi kan gjøre som du gjorde, nemlig å gå tilbake og belønne hunden for å bli sittende noen ganger. Men jeg liker bedre å bare avbryte øvelsen (gå i bue tilbake til hunden uten å virke sur) og prøve en gang til. Neste gang vil hunden kanskje også tyvstarte. Vel, jeg avbryter og prøver enda en gang. Kanskje tyvstarter den en tredje gang også, men den FJERDE ganger PRØVER hunden noe nytt – den blir sittende og vente på innkallingssignalet. DA kaller vi den inn og belønner når hunden kommer helt inn. Nå har faktisk hunden lært øvelsen enda grundigere enn den ellers ville gjort. Den har nå fått sjansen til å prøve å tyvstarte flere ganger og funnet ut at DET VIRKER IKKE! Så gikk den tilbake til den riktige strategien (bli sittende å vente på innkallingen), OG DET VIRKET! Denne hunden kommer sannsynlig aldri til å tyvstarte igjen.

I tillegg oppnår vi en viktig bieffekt til på denne måten: Når du snur deg mot hunden for å kalle den inn, så er hunden helt sikker på hva den skal gjøre. Den sitter ikke og lurer på om du skal komme tilbake for å belønne, eller om du skal rope på den. Den vet at innkallingssignalet kommer, og sitter klar som et spent strikk og venter på signalet. En slik hund reagerer hvertfall et tiendels sekund eller to raskere enn hunden som kanskje tror at du kommer tilbake for å belønne.

Men hva hvis hunden prøver å tyvstarte den fjerde og femte gangen også? Vel, da ville jeg nok ikke prøvd en sjette eller sjuende gang til. Da er det meget mulig at vi har slurvet litt med bli-treningen, og at det egentlig var litt for tidlig å starte med å kjede sammen øvelsen. I dette tilfellet ville jeg gjort slik som du gjorde, nemlig å forsterke bli´en noen ganger før vi kjeder sammen øvelsen igjen.

Håper du forstår omtrent hva jeg mener. Jeg understreker at vi her snakker om veldig små detaljer, og i en såpass enkel øvelse som innkalling fra sitt vil vi nok ikke merke store forskjellen om vi gjør det på den ene eller andre måten. Men når du kommer litt oppover i klassene og begynner med mer kompliserte og sammensatte øvelser vil du merke stor forskjell på en øvelse som er skikkelig kjedet, og en hund som blir «lurt»…

Det å si at en hund har lært eller blir lurt er egentlig litt upresist og forenklet. Det det egentlig dreier seg om i dette tilfellet er om øvelsen er skikkelig kjedet eller ikke. Dette med kjeding er ganske avansert klikkertrenings-stoff, så ikke forvent å skjønne absolutt alt med en gang. Det kommer nok etterhvert så mye som du trener og leser 🙂 Les gjerne de to artiklene om læring&luring en gang til. Man oppdager gjerne nye ting ved andre (og tredje) gangs gjennomlesning.

Lykke til videre med treningen!

🙂 Morten