Hei!
Jeg har en valp på seks måneder som lager veldig mange lyder i alle mulige situasjoner. Når jeg eller andre leker med han så både knurrer og bjeffer han, men det kommer også andre lyder (vanskelig å forklare hvordan de høres ut). Jeg oppfatter dette som en del av leken, og har selv laget en del lyder under lek med ham. Lekingen kan bli veldig voldsom, men jeg avslutter alltid når leken er på topp. Spørsmålet er om han blir stresset av at jeg også lager lyder? Bør jeg oppfordre til stille leking? Ofte når han leker med andre hunder, så blir de redde når han «snakker» så mye, og når de da bjeffer tilbake om at «nå er det nok leking» og skygger litt unna, så skal han bare leke enda mer.
Han er også litt redd for potene sine, og det har resultert i at hvis jeg kommer til å trø på de uten mening, så hyler/skriker han til. Bør jeg i en sånn situasjon trøste eller overse han? Enkelte ganger kan han pipe og synes veldig synd på seg selv etterpå, men når jeg sjekker potene en stund etter, så har han ikke fysisk vond i de. Han er helt grei når det gjelder kloklipp, men han hylte mye når han var mindre.
Jeg har ingenting imot at det er litt låt i ham, men er dette noe han vil vokse av seg eller har jeg fått meg en «snakksalig» hund?
Hilsen førstegangs-hundeeier

Svar fra Turid Rugaas

Mange hunder har en del lyder, men i dette tilfellet tror jeg nok du er skyld i det selv til en viss grad. Leking med hunder bør begrenses, og når hunden viser så tydelig tegn på at han blir stresset av det så bør du slutte helt med leker som får fram all lyden. Han har muligens en del lyd fra starten av, men da er det veldig viktig at du ikke fremelsker enda mere.

Leking mellom hunder er OK hvis det ikke blir for mye av det, og kanskje burde han være mere sammen med voksne, større hunder som er litt roligere av seg, så han ikke blir slik at det skal lekes og herjes overalt, det har han ihvertfall ikke godt av. Selv bør du nok stoppe denne lekingen, og gjøre ting med hunden som går roligere for seg – kos, massasje, lære hunden å finne godbiter og søke etter ting.

Er han redd for labbene sine (det er ALLE hunder), så bør du først og fremst lære deg å ikke trå ham på labbene. Bli litt mere forsiktig når han er rundt deg. Det er helt sikkert kjempevondt, og skjer det ofte, så kan han bli skikkelig redd for dem.

Skulle du likevel gjøre noe slikt eller lignende, så må du ihvertfall ikke trøste ham. Men bli litt mere påpasselig, det må vi andre også være.

Med hensyn til aktivoiteter, så skaff deg noen bøker eller videoer om det, så kanskje du finner noen enkle tricks du kan lære hunden din, eller lignende. Ellers er det ikke så mye av den slags du skal drive med, den voiktigste aktiviteten til en valp/unghund er å være med til nye steder og få lov til å utforske dem ved å snuse rundt og bli kjent med nye lukter, lyder og synsinntrykk. Det er den beste lekingen du kan la ham få. 15-20 minutter på et nytt sted med utforskning i fred og ro blir de slitne av, ikke bare stresset og opphisset som når de blir lekt med.

Turid Rugaas