Hei!
Jeg er en eier av en herlig storpuddel hanne som snart er 2 år. Han har en stor personlighet, og er ganske dominant viss han får lov. Vi har gått på lydighetskurs siden han var 4 måneder fra og til. På hjemmefronten, spesielt inn i huset har vi ingen problemer. Han er en rolig kar, som koser seg med familien. Når vi går tur ute kan han «blokke totalt ut», og det er ikke mulig å få kontakt, dette gjelder spesielt når han møter andre bikkjer. Han er helt enormt hissig på tisper og tar ikke nei for et nei, verken av meg eller av tispa. Vi kastrerte han nylig da omtrent «banket opp» en mellompuddel tispe som hadde løpetid. Denne tispa er en god lekekompis han har pleid å respektere (hun er eldre enn han). Han har også begynt å vis aggresjon mot enkelte hannhunder, men dette forsøker vi å trene bort ved hjelp av møtetrening på lydighetskusret osv. Problemet er at det han lærer på kurs virker det som han bare kan på kurs! På kurs takler han veldig fint å møte andre bikkjer, til og med tisper i løpetid. Og han går pent i bånd, noe han ikke gjør ellers.
Mitt spørsmål er hvordan kan jeg best overføre det vi gjør på kurs, til hverdagslydighet. Vi øver som regel litt hver dag, på søk, sitt, dekk, stå, på plass, hopp fremad osv. Og jeg roser masse fremfor å «ta han». Jeg vet jo hva han kan, men det er som han «nekter» å høre med en gang vi går ut av porten? Har du noen gode råd?
På forhånd takk!
Svar fra Turid Rugaas
Først og fremst må du være klar over at lydighet hjelper så og si aldri på atferd. Lydighet er en form for «tricks», en ferdighet man lærer som f.eks. å bake kaker. Det hjelper ingenting på en hunds psyke, hans sosiale evner osv, og faktum er at det kan gjøre vondt verre. Særlig i de tilfellene hvor dere går på kurs, og dere trener bare disse «tricksene» som lydighets-øvelsene egentlig er, og han ikke får rolig og sosial kontakt med de andre hundene.
Det er mulig det er greit for deg å gå på lydighets-kurs, men jeg tror ganske bestemt at det beste ville være om du lot det være en periode, og gjorde andre ting med hunden. At det har blitt verre, tyder på at det er noe som blir gjort og som gjør at han lærer å bli negativ overfor andre hunder.
Hadde det vært min hund , ville jeg sluttet med kurset, jeg ville sett nøye på metodene jeg brukte i trening og møte-situasjoner (blant annet må du huske på at hunder lærer ved direkte assossiering, og derfor vil hunden bli redd for/sint på andre hunder hvis du for eksempel sier «NEI» når han prøver å gå bort til en hund, eller du rykker i bandet, ber ham gå på plass eller straffer ham på noen måte. Like ille kan det faktisk være om du forlanger at han skal se på deg hele tiden i trening), jeg ville begynt å gå tur sammen med andre hunder (i band til å begynne med, med litt avstand så de ikke kan komme bort i hverandre.) – det har en utrolig god effekt på hunder som har lært at andre hunder er farlige. Vi har mange slike sosiale grupper rundt om, fordi vi ser verdien av dem. Jeg ville også en periode bare gjort andre ting – nese-arbeid, avslappende turer, eller andre ting – det kan hende han er «skole-trøtt» – det er det mange hunder som er.
Jeg gjetter mest på at han har fått feil informasjon i forbindelse med andre hunder (nei, rykk, osv osv) og da nytter det INGENTING om dere trener å gå forbi andre hunder på det kurset – det vil faktisk med stor sannsynlighet bli verre.
Og kastrering vil ikke hjelpe. Dette er en lært atferd, og har lite med kjønnsdrift å gjøre. Litt kan det kanskje hjelpe, men som regel ikke.
Hvis du forteller meg hvor du bor omtrent, så kan jeg gjerne henvende deg til noen som kan denne typen trening, som faktisk er ganske enkel, tar litt tid, men er effektiv. Vi gjør det mye, fordi det er utrolig mange hunder som har samme problem, og de fleste har lært det på kurs….dessverre.
Min private e-mail er: turidrug@frisurf.no, – ellers har jeg akkurat gitt ut en bok om hunder som drar i bandet – det gjør nok ikke din, men det står mye der som du kan ha nytte av når du skal prøve å snu denne utviklingen. Teknikkene er mye de samme.
Turid Rugaas
