Malmute/akita-tispa mi er 2 1/2 år. Verdens snilleste overfor mennesker (elsker barn og katten vår), men hun er blitt et problem overfor andre hunder, særlig andre tisper. Vi har to hunder (tisper) i familien, og det går veldig bra dem imellom.
Tidligere gikk hun bra sammen med andre hunder, men det siste halve året har hun blitt mer og mer aggressiv overfor dem. Det virker som om hun har lyst til å spise dem rå, rett og slett. Hannhunder har gått bra, selv om hun oppfører seg som en idiot mens hun står i bånd. Vi slapp henne en gang for å se hva som skjedde (etter påtrykk fra hannhunden eier), og da snuste hun bare rolig og det var det. Ingen mer problemer – de brydde seg ikke om hverandre mer.
Dette med aggressjon er vanskelig, for vi reiser på jaktturer sammen med andre som har hund, og da er jeg redd for eventuelle konflikter.

Hun har sterkt vokterinstinket, så andre hunder skal ikke komme for nær meg – hun blir tulling da.

Som om ikke dette er nok, har hun sterkt jaktinstinkt (det visste jeg godt fra før). Vi bor på landet med masse sauer i nærheten. Hun har stukket av flere ganger, men aldri jaget sau.

Spørsmålene min er:

1) Jeg vet at malamute kan være aggressive mot andre hunder. Har du noen tips til hva jeg kan gjøre for å dempe dette? Hun får ikke anledning til å komme i konflikt med andre da jeg holder henne borte fra situasjonen, men vi møter jo andre hunder på turer m.m og hun skremmer vettet av folk. Og jeg har problemer med å kontrollere henne.

2) Hva ville skjedd hvis jeg slapp henne løs med en annen tispe? Ville det utartet helt, eller ville de gitt seg etter noen minutter? En venn av oss har en tispe, og han slapp sin løs mot min (mot min vilje). Det ble en forrykende slosskamp, og jeg grep til slutt inn (etter noen minutter) for jeg var redd den andre ville bli skadet. Vi har aldri prøvd ut hva som egentlig ville skjedd – vi ser hvor rasende hun er i bånd, og tør ikke.

3) Går det an å få en polarhund saueren? Folk jeg kjenner ler rått når de hører om strøm og sier det er umulig. Hun er ALLTID i bånd der det finnes minste mulighet for sau, men hun går fritt med kløv i skogen. Hjemme i hagen er hun under oppsyn eller i bånd, for hun stikker av en sjelden gang.

Har du noen gode råd til meg? Jeg spurte en annen hundeekspert tidligere, og fikk til svar at det egentlig ikke var så mye jeg kunne gjøre enn å holde henne borte fra andre hunder.

hilsen Helga-Mari

Svar fra Jan Vidar Dahle

1) Først noen muligheter som du kanskje ikke aksepterer, men som i hvert fall er å foretrekke framfor avliving, nemlig enten sterilisering eller hormonbehandling. Begge deler kan løse problemet, men innbærer moralske dilemmaer. Når det gjelder avlæring, innlæring og dressur videre avhenger dette av svært mange faktorer, ikke minst om hunden har bitehemninger. Dessuten må en profesjonell dressør analysere ikke bare hundens atferd, med hundeeierens. Ofte fins det uventede årasker og mulige løsninger. Søk hjelp.

2) Ikke slipp hunden sammen med ei tispe igjen, utenom som et ledd i arbeidet sammen med en kvalifisert veileder. Hundene ordner slettes ikke opp i dette på egenhånd, og særlig en del tisper står løpet ut og kan til og med fortsette å «slåss» etter at motparten er død. Dessverre kjenner jeg til noen slike ekstreme utfall. Slåss hundene så skill dem ved å trekke i halen. Plasser for all del ikke hendene i hoderegionen til hundene. Viser hunden deres aggressjon så trekk dere unna. Og forsøk å unngå situasjoner der aggresjonen oppstår.

3) Det går i høyeste grad an å gjøre en polarhund sauerein. At polarhunder ikke slippes til på sauereinhetskurs skyldes uvitenhet og fordommer, ikke bare hos andre hundeeiere, men like ofte hos polarhundeiere selv. Polarhunder har generelt omtrent like stor jaktlyst og samme jaktatferd som vorstehere, og de lar seg unektelig dressere. En annen sak er at alle hunder med jaktlyst kan forgripe seg på sau under gitte betingelser. Derfor må vi være aktsomme uansett vilken hund vi har.

Til sist har jeg to råd. Det ene er å studere boka ‘The culture clash’ grundig. Den fås her på canis.no, og tar opp problemene med aggresjon på en ærlig og skikkelig måte. Det andre er at du jobber ekstra mye med denne hunden, ved å delta på en god hundeskole. Hunden og du fortjener kvalifisert hjelp.

Selv har jeg hatt en hund uten bitehemninger og med kraftig aggresjon. Jeg jobbet mye med hunden, resultatløst. Og så viste det seg at den faktisk var nesten blind! I det hele tatt kan årsakene være mange. Og i noen tilfeller tror jeg sterilisering eller hormonbehandling faktisk kan være det riktige. Og i helt ekstreme, unntaksvise tilfeller, bør aggressive hunder uten bitehemninger avlives. I deres tilfelle tror jeg ikke dette er det rette.

Jan Vidar Dahle