Mamma dalt!

Heia,
Takk for en fin «spalte» og muligheten til å sende inn spørsmål og få kjappe svar!

Mitt «problem» er hunden min på 19mnd, som jeg for ca 2 mnd tok over fra et omplasserings senter. Veit lite om bakgrunnen til hunden, men særlig godt tipper jeg ikke at han har hatt det. – Han reagerer voldsomt hvis vi har raske bevegelser rundt han, eller hever stemma i enkelte situasjoner. Men det er en snill og grei hund, som har blitt veldig tillitsfull. Nesten for tillitsfull. -Trodde vel aldri at jeg skulle si det, men det begynner å bli et problem.

Hunden følger etter meg uansett hva som skjer, han hilser sjelden folk (uten om med engang de kommer) uten at jeg sier at det er greit, ringer det på døra leer han ikke på seg hvis jeg ikke gjør det, koser han med en av gutta jeg bor med, er det stort sett slutt på dette hvis jeg snakker eller nærmer meg, -har er og veldig tillitsfull de de andre rundt oss (samboere og venner), men han er fryktelig avhening av meg.

Det er vel egnetlig ikke så veldig farlig for meg, men det er klart et problem for de andre når de skal håndtere han og jeg må gå. Spes. i situasjoner der jeg er i nærheten og han ikke får komme etter. Jeg er også redd for at dette skal føre til at han får seprasjons angst, og dermed få problemer med å være hjemme alene (det går veldig bra nå, men han er det sjelden).

-Hva synes du jeg bør gjøre i denne situasjonen?

-Har og et annet spørsmål. Når hunden blir veldig glad, som når det kommer folk, eller jeg står opp etc. løper hunden å henter benet sitt. Han vil gjerne ikke at vi skal ta det, men han viser det fram (og jeg som stadig håper at han kunne spise på dem :-). Det virker som han roer seg litt, når han benet i munnen, stemmer dette?

Svar fra Turid Rugaas

Ja, det stemmer at det å ha noe i munnen virker beroligende. Det er en slags «sutteklut» som mange hunder bruker som en omdirigert atferd. Bare la ham ha det.

At hunden følger etter deg og er mamma-dalt skal du bare la være som det er foreløpig. Alle omplasseringshunder, eller andre usikre hunder i nytt hjem vil gjøre dette. Alle de hundene jeg har hatt sojm har kommet som omplasseringshunder har diltet i helene på meg i månedsvis til de følte seg trygge på at jeg ikke kom til å forsvinne. Det er usikkerheten om hvor de hører hjemme som gjør dette, og de har behov for å få bekreftet at de hører til.

Det går over av seg selv når hunden blir tryggere og får mere selvtillit. Det blir ikke verre, det blir mere avslappet etterhvert.

Med andre ord gjør du ingenting. La hunden dilte, la den få føle seg trygg og en del av familien (du og hunden), etterhvert vil du oppdage at den kan gjøre andre ting istedet – det er som regel tegn på at tryggheten og tilhørigheten er blitt større.

Turid Rugaas