Jeg skrev tidligere inn om min over stressede tervueren. Den har kommet seg veldig.
Den begynte å virke roligere i Januar, og fra da har det bare gått rett veien. Nå stresser den kun akkurat når vi skal ut å gå, men det er nok mye iver og – så det er absolutt overlevbart. Den er sluttet med å hive seg i lenka med påfølgende hyling og er ikke anspent på tur mer. Nå går den rimelig normalt og er oppmerksom mot meg. Rett å slett en ny hund. Den er og blitt mer sosial ovenfor andre hunder og setter nå pris på å få være med åleke .
Det måtte hvis til et års arbeid for å trene ned stressnivået.
Jeg lurte egentlig nå bare på dette med markering. Det er en tispe jeg har og den letter på foten for å markere området og etter andre. Dette har den gjort siden den var et år gammel (4 år nå) Den er hvis ganske ledertypete har jeg fått fortalt – ikke negativt ment i sånn forstand at den er sjefete og dominerende ovenfor folk eller hunder – den er meget grei ovenfor alle andre hunder, har et godt språk og starter aldri bråk selv. Holdningen når hun møter andre er hverken underkastende eller aggresiv. Bråker hunder med henne så trekker hun seg unna uten å være redd, men demper og overser dem til de oppfører seg.
Jeg hørte for litt siden at det kunne være tegn på hormonforstyrrelse når tisper markerer mye slik som henne. Men veterinær fant inget feil på den. Løpetiden er helt normal og har hvert det hele tiden. Den er i fin form og ser meget frisk ut, både i pels, øyne og slimhinner.
Hva kan det være når tisper markerer mye?