Jeg har en hannhund som er 3 år om 1 måned. Han har forsåvidt alltid markert en del og spesielt luktet leeeenge og vel på tisseflekker men fra han var 2 år ble både markeringene hyppigere og luktingen mer intens (om han får lov kan han stå 10 minutter hpå hver flekk)

Spesielt luktingen irritterer meg endel fordi det tar jo sån tid. Om jeg er riktig uheldig, (eller han riktig heldig) en en dag og vi går der hvor han er mest kjent (hans revir), så kan det ta oss 1 time å gå 500 meter.

Han har ellers ingen hannhund problematikk, (markerer ikke inne, er snill med «gutta», og har etterhvet endelig begynt om jeg er særdeles konsekvent og bestemt og følger med som en hauk, å bli nesten snakkenes når løpetisper er i nærheten. Dvs at han gjør som jeg sier men må påminnes ofte om hva jeg sa.

I tillegg så strever jeg med at om det er løpetid i blokka, så spiser han overhode ikke mens løpetiden pågår, så lenge vi ikke overnatter hos andre (langt vekke fra heimen) i mer enn3 dager. Dette er slitsomt da han ved forrige løpetid spiste 4 ganger på 3 uker og ble meget tynn, men fortsatt fornøyd og snill hund, med noe mer stresset lynne enn vanlig (han har litt å gå på der så det var ikke noe problem). Også om vi møtte en løpetispe i byen så spiser han ikke den kvelden når vi kommer hjem. Han har alltid vært slank, så det er vel ikke så bra antagelig.

Så til mitt spørsmål; (endelig); er det ingenting annet enn kastrering (eller kjemisk), som vil være til hjelp for denne hunden i denne situasjonen? Eller vil fortsatt trening hjelpe på dette omerådet også? I såfall hvordan skal jeg gå frem?.

Vil oppsøkende virksomhet ovenfor løpetisper gjøre susen (dvs at vi trener og trener og trener på møte med slike) eller vil det bare bli verre om jeg jgør det. Slik vaniljekrem på tissen til tispene (som jeg har fått foreslått tidligere av andre) virker ikke og dessuten kan jeg jo ikke gå rundt å smøre vaniljekrem på tisssen til alle potensielle løpetisper jeg møter. ;o)

Takk for eventuelt svar.

Svar fra Gry Løberg

Hei
Ofte vil kastrering hjelpe om du har en hund som er «vill etter damene». Men det er heller ingen garanti. Om hunden har vært slik over lenger tid, vil hunden ha en læringshistorie som med tiden vil gjøre en kastrering mindre effektiv.

Samtidig vil ikke nødvendigvis trening ha full effekt, fordi en har en hormonell påvrikning til stede. Så dette henger ofte sammen.

Jeg ville først forsøkt trening for å se hvor mye det hjelper. Men hva som skal trene på er vanskelig å si med relativt lite informasjon om hunden generellt. Noen hunder snuser mye som en del av en overslagshandling, andre gjør det fordi det er en del av en terretoriell atferd, andre igjen fordi det er en del av seksualatferden. Og det er vel egentlig seksualatferden som du selv har misstenkt.

Om du i hverdagen legger mere vekt på å styre initsiativet til ulike aktiviteter, slik som lek, ut på tur og spesiellt viktig, sosial kontakt vil dette, sammen med at hunden skal betale med et sitt for å oppnå ting den gjerne vil ha, bidra til at hunden etterhvert retter mere oppmerksomhet mot deg.
Skal hunden få lov til å snuse, skal du bestemme når og hunden skal sitte før den får lov.
Nå vet ikke jeg hvor aktiv du er med hunden til vanlig, men om hunden kan innkalling og sitt sånn nogenlunde, ville jeg trent ekstra godt på dette. Først i situasjoner hvor det er lett deretter øke vanskelighetsgraden helt til du har en situasjon med løpetispelukt.

Treker hunden i båndet for å komme til en lukt ville jeg stoppet opp, og bedt hunden komme og sitte. Så kan dere gå videre. Etterhvert vil hunden lære at du bestemmer når den skal få snuse, og at den da må sitte pent først.

For å kunne si eksakt hva som skal til trenger vi mer informasjon, rådet her er kun generelt. Om det ikke hjelper ville jeg tatt kontakt med en atferdskonsulent.

Lykke til med trening

Vennlig hilsen
Gry Løberg
www.manimal.no