Hei!
Har nylig kjøpt deres bok om klikkertrening, og har lyst til å prøve dette på vår 3,5 mnd gamle Kleiner Münsterl.-valp. Det er definitivt ikke noe å si på responsen ved både klikk og «Bra». Hun er utrolig glad i alt som kan spises, så faktisk er responsen såpass bra at jeg er redd hun mister fokus på alt annet enn godbiten. Det er jo sikkert fint når man trener på en spesifikk øvelse (det går f.eks. veldig greit å sitte og bli før mat/gå ut av døra), men litt dumt nå i starten for å belønne ulike ting mens vi går tur, er ute i hagen osv. Etter jeg har klikket og belønnet, sirkler hun stort sett rundt beina mine/hopper opp fordi hun håper det er mer å få (noe som er forståelig!). Og akkurat dette med å hoppe opp er jo en av de tingene vi håper å lære henne bort fra så snart som mulig! Bør jeg la være å klikke så ofte, eller er dette kanskje noe man må regne med sånn i startfasen?

En annen ting også vedr. belønning. Mange av disse Godbit-merkene reklamerer med at de kan gis i tillegg til maten uten vektøkning. Kan man stole på dette, eller skal man redusere matrasjonen tilsvarende? Det blir jo temmelig mange godbiter etterhvert…

Blir veldig takknemlig for svar!

Svar fra Morten Egtvedt

Svaret på dine «godbit-problemer» er det vi kaller for Doggie-Zen. Valpen din må rett og slett lære at den korteste veien til godbiten slett ikke nødvendigvis er den som virker. Det kan være greit å starte med dette mens valpen din står foran deg. Hold fram hånden din med en godbit i. Hvis hunden prøver å ta godbiten, tar du den raskt bak ryggen. Etter et lite sekund tar du den fram igjen. Hvis hunden da prøver å ta den igjen gjentar du det samme. Sannsynligvis må du gjenta dette 3-6 ganger den første gangen. Det du venter på er øyeblikket der hunden i stedet for å gå rett på godbiten i stedet bare står stille, trekker seg litt tilbake, eller kanskje til og med setter seg (hvis den har lært det fra før). DA klikker du og gir den godbiten. Gjenta dette flere ganger til valpen ikke lenger maser på godbithånda.

Dette er revolusjonerende ny lærdom for valpen. Den har nå lært at i stedet for å rase rett fram mot godbiten (som jo er de mest logiske) må den i stedet «beherske seg» og gjøre andre ting (vente rolig uten å mase, sette seg osv).

Så snart denne første øvelsen fungerer kan du utvide dette til mange andre situasjoner. Hvis hunden sitter kan du f.eks. holde en godbit foran nesa på den. Hvi den da reiser seg, fjerner du godbiten, og venter til hunden setter seg igjen. Da lokker du den igjen med godbiten. Hvis den til slutt greier å bli sittende likevel (bare et lite sekund) klikker du og gir den godbiten med en gang.

Du kan også faktisk lokke hunden til å hoppe med godbiten. Hvis den hopper snur du ryggen til. Deretter snur du deg tilbake og gjentar det samme. Hvis hunden holder beina på bakken selv om du lokker den til å hoppe, klikker du og slipper godbiten ned på bakken foran beina til valpen. Gjenta dette noen ganger, så vil hoppingen ganske snart bli utslokket.

Vi kaller denne metoden for «omvendt-lokking». Vi lokker hunden til på gjøre det motsatte av det vi vil den skal gjøre, og når den likevel greier å beherske seg, får den godbiten. Slike små enkle øvelser bruker som regel å fjerne uønsket masing. Hvis du synes at dette hørtes vanskelig ut, kan jeg berolige med at masingen som regel forsvinner av seg selv så snart valpen lærer seg litt flere adferder (og så lenge du er nøye med at den ikke får noen som helst respons på masingen!).

Når det gjelder antall godbiter gjelder det å bruke sunn fornuft. Hvis hunden har fått mange godbiter en dag er det nok best å redusere litt på middagen. Heldigvis er de fleste kleinere ganske så aktive, så det skal litt til at de legger på seg for mye. Men følg med på sideflesket for sikkerhets skyld 🙂

Det er uansett kjempefint at hunden din er så glad i mat. Da kan du trene den til å gjøre nesten hva du vil – det er bare opp til deg! Lykke til med treningen!

Morten Egtvedt