Heisan Runar!

For tiden passer jeg en 8 mnd gammel schäfer som er «helt på styr».. :)Heldigvis leverer jeg han fra meg imorgen eller så hadde jeg vel tatt livet av meg… he-he! Har hatt han i vel en uke nå, og min første analyse er at han rett og slett mangler oppdragelse. Han er også en hund som er svært høyt oppe/stresset. Vil tro mye har med understimuli å gjøre. Han kan ut ifra det jeg har observert kun «sitt»… De første dagene jeg hadde han lot jeg han tutle litt for seg selv, og bli kjent med meg og omgivelsene. De to første dagene bjeffet han ekstremt på meg når jeg satt i ro (oppmerksomhet takk….;)) Da jeg ignorerte han, begynte han å bite på hender og føtter.(dette kunne forøvrig eier bekrefte skjedde med henne også – det pleide å skje visse tider på kvelden…) Valpebiting er greit nok det, men nå er han 8 mnd og det gjør VONDT…! 😉 Jeg tok han i bur hver gang dette skjedde. Kjeftet ikke, sa kun rolig NEI, deretter roste jeg ellers alltid om han la seg på eget initiativ på golvet eller noe annet positivt. Det er nr 1. Men så….: Han rir på alt… puter i sofaen, kanten av sengen osv. Det går an å stoppe han, men han starter fort igjen. Rir aldri på meg, eller mine foreldre (reiste inn på hytten til de). Han løper også etter halen. Her er han nesten umulig å bryte. Vet det er stress/frustrasjon. Reiste så inn på hytten, hvor han fikk vel 2 t tur hver dag, oppleve endel ting som trøttet ut hodet hans, og lot han søke etter godbiter på marken. Han ble en helt annen hund! Nå gikk det faktisk an å bryte han på halejagingen, og han bjeffet og bet nesten ikke, også det gikk an å bryte på. Jeg la inn enkle regler, som at han skulle se på meg før mat, før ut/inn dører, i ro før ut av bur osv. Ble litt langt dette, men mitt egentlige spørsmål er dette:

Han begynte også på hytten å ri på et teppe…. Han lå faktisk sidelengs med teppet mellom forbena og… ja du vet…;) Det var helt umulig å bryte han, han var rett og slett fullstendig manisk i atferden. Innrømmer at jeg flirte en stund, det så unektelig morsomt ut – men hva skjedde egentlig? Ble overgang mellom inaktivitet og aktivitet for stor – isåfall skulle vel det kommet tidligere? Frustrasjon over «lederskap»? Hormoner?! Jeg har hatt 5 hunder nå, og har ALDRI opplevde noe lignende. Han var mer utslitt etterpå enn om jeg hadde gått tre timer i fjellet med han. Vi brøt han 5 ganger på det, før vi måtte legge han i bur. Først da roet han seg. De andre dagene var han helt normal. Kommer ikke på noe spesielt som kan ha utløst det heller. Har laget en lang liste til eierne om hva de bør gjør/ikke gjøre – for hunden har kommet seg enormt på denne uken. Men dette aner jeg ikke hva jeg skal svare på. Kan du hjelpe?!

PS: Du er vel snart på vei hjem nå?!

Masse hilsen fra Laila

Svar fra Runar Næss

Hei Laila,

– her beskriver du atferd som dessverre er typisk for denne rasen, men selvfølgelig også finnes i andre raser, i ulik grad 🙁 Stereotypi.
Halejaging, «fluesnapping», skyggejaging, ri på objekter eller i løse luften, kronisk bjeffing, selvskading, osv. osv.. Som regel resultat av understimulering (kjedsomhet), som du ganske riktig påpeker. Her har vi jo lært mye gjennom det ansvarsfulle dyreparksmiljøet, som har kjempet mot stereotypier hos dyr i fangenskap i mange tiår nå. Ut fra dette kom begrepet «miljøberikelse», som et eget «fag» for å stimulere dyrene til naturlig atferd og forebygge stereotypier.
Verdt å merke seg er at aktivisering IKKE (nødvendigvis) er det samme som berikelse. Vi kan aktivisere hunden med en lang sykkeltur eller kaste ball i en time osv., men det er på ingen måte sikkert at dette er hundens BEHOV. I ekstreme tilfeller kan feil aktivisering gjøre stereotypier værre!

I dette tilfellet har du gjort en utmerket jobb, Laila :o)
Flokktilhørlighet, mental aktivisering, nesearbeid, ordnede forhold, klare regler o.l. er alt med på å motvirke stress og stereotypi.
Kort sakt – et MENINGSFYLLT LIV! (det er ikke bare mennesker som trenger DET).
At du ikke kom «helt i mål» på denne korte tiden er ikke å vente. Denne typen atferd (stereotypi) befester seg etter en tid, og blir en mental sykdom. En psykotisk tilstand, som er svært vanskelig å bryte – om i det hele tatt mulig. Jo lenger tid det har pågått, jo vanskeligere å bryte, selvfølgelig. Etter bare en uke eller to med et nytt «regime» er det kjempefremskritt bare å se redusering i atferden. Det er i tillegg helt vesentlig for å bryte stereotypier, at atferden IKKE får fortsette! Stereotypier er SELVFORSTERKENDE. Ubehandlet vil de øke i frekvens og/eller intensitet, til et punkt der individet ikke lenger kan funksjonere normalt.

Tilfellet med teppet føyer seg bare inn i rekken av overslagshandlinger. Når vi blander inn en ekstremt høy testosteronproduksjon i denne alderen (8 mnd.), så er det lett å se at endel stress vil komme ut som det vi for lettehet kan kalle «seksuell frustrasjon». Ikke ulikt det kjente fenomenet i menneskeverden, der unge, «sinte» menn ofte har en høy frekvens av onani (stressreduserende). Nå kan ikke jeg påstå at en hund onanerer, for det vet jeg ikke uten kliniske bevis. Men jeg har observert det samme hos en hund tidligere, og jeg må si at tanken streifet meg. Personlig er jeg faktisk ikke i tvil om at det var nettopp det jeg observerte, men jeg har ingen dokumentasjon eller referanser å støtte meg til, så det blir ren spekulasjon fra min side.

Uansett – at slike (unormale) atferder dukker opp etter at du har satt igang en endring er helt normalt – og du har selv gitt mye av svaret 🙂
Alle forandringer vil gi en viss mengde stress. Kanskje en ny TYPE stress, men fortsatt stress. I tillegg til det han da har fra før, som ikke forsvinner så fort som vi tror/ønsker, så kan vi til og med oppleve MER stress en tidligere. Dette heter «utslokkningskurve». Folkelig sakt; «det må først bli værre, før det kan bli bedre».
Fortsett å jobb (med eierene) akurat som du har startet. Dette er veldig bra!
Ikke spekuler for mye i hva som foregår inne i hundens hode, for det vet ingen av oss uansett. Sørg bare for at disse «unormale» atferdene stoppes UMIDDELBART (ikke får utføres) – samtidig som hunden får NYE, NATURLIGE atferder å utføre, i steden for de gml.. Det siste er jo helt vesentlig for å lykkes! Ingen kan leve i et «atferdsvakum». Det er DA stereotypiene dukker opp – for å fylle vakumet.

Lykke til (med eierene 😉 – det er jo DE som må endre seg først!

Mvh,
Runar

PS. Ja – nå er jeg tilbake i Norge, og skal være her resten av året. Da slipper dere de klønete ordene – uten ÆØÅ ;o)