Hadde en liten diskusjon om brinkobbel og fikk to varianter av trneing med dette. En mente at det beste for å unngå feilmelding er å bruke løsbitt mye, altså, når hunden har lært å bruke fasbitt, så er det ingen vits i å henge dette på hunden til enhver tid, og heller bruke løsbitt for å sikkra at den ikke lærer feilmelding. Den andre mente at dette var tull, for om fasbittet er lært inn skikkelig så få du ikke feilmeldinger alikevel. Jeg tenderer til å helle mot førstemann, og dette er interessant for meg å få innput på siden jeg kanskje skal bruke bringkobbel på min neste hund (valpen kommer i morgen :o). Hva synes du?

Vennlig hilsen
Yngvil

Svar fra Ulf Boger

Hei Yngvil

Som de to svarene du allerede har fått indikerer er det mange meninger om dette og nå skal du få min. Årsaken til at man får feilmelding med bringkobbel, forsåvidt også på hals uten at jeg skal gå i detalj på det her, er at de/den første feilmeldingen forsterkes. Hvem eller hva som forsterker feilmeldingen er like uinteressant som hvorfor hunden feilmelder første gang. Det er altså ikke metoden du bruker som er avgjørende men hvordan, hva og når du forsterker.
Mange hundeførere forsterker hundene sine bevisst når de kommer med melding. Denne forsterkingen kan være i form av ros eller sågar godbiter eller lek. Andre forsterker ubevisst i form av kroppsspråk eller stemmen. Om forsterkingen er bevisst eller ubevisst spiller ingen rolle for det videre resonementet men ta det med alikevel. Det som er vesentlig og som du skal huske på er at det alltid skal være figuranten som skal være forsterkeren av en melding. Klarer du å holde deg til det budet har du lagt grunnlaget for å unngå feilmeldinger.
Det er også viktig å se på hvilket individ du har foran deg. En hund med god figurantdrift (hva nå det måtte være) vil ha mindre sansynlighet for å begynne å feilmedle enn en hund som runderer mest for å tilfredsstille fører. NB det er selvsagt unntak fra denne regelen som fra alle andre regler.
Så over til konklusjonen og svaret på spørsmålet ditt. Av de to nevnte metoder vil jeg velge den første fordi den sikrer at figuranten er i fokus og at du ikke forsterker feilmeldinger fordi du kan være sikker på at hunden har vært hs fig når den kommer med løsbittet. La meg her skynde meg å legge til at selv om hunden melder med løsbitt eventuelt ikke skal melde men skal gå rett i lek SKAL den ha på seg bringkobbelet. Jeg har sett flere eksempler på hunder som «feilmelder» dersom de ikke er vant til å ha bringkobbelet hengende på. Så heng det på fra første stund så slipper du det problemet.
Når det er sagt er ikke den andre måten dårligere men den krever større disiplin fra deg som HF i forhold til ikke å forsterke innkomst med bittet med mindre du er 100 % sikker på at hunden faktisk har vært hos fig og meldt.
Til slutt. De som påstår at den siste metoden er like god forutsatt at du gjør det riktig fra første stund har helt rett. Det er dog litt lettere å feile dersom du velger den metoden. Jeg må imidlertid innrømme at når jeg har lært mine hunder meldingen slik jeg vil ha den går det for det meste på fastbitt. Variasjonen jeg bruker for å oppretthoode fokuset på figuranten er å la hunden gå rett i belønning en vesentlig del av gangene. (men det er det også mange som synes er en styggedom så dette er ikke lett)
Håper dette var til litt hjelp selv om svaret ikke var helt entydig. Lykke til med valpen.

Hilsen Ulf