Så var det meg igjen… Takk for fine svar!
Hunden har vært hos veterinær og han virker sunn og frisk. Når det gjelder hans tidligere erfaringer kan du nok ha rett. Da han var 8-10 uker gammel traff vi på et eldre ektepar som ønsket å hilse på ham, men valpen var tydelig redd dem og prøvde å gjemme seg. Vi prøvde å lokke ham frem til å hilse på dem (dette skjedde et par ganger), men nei, han ville ikke. I ettertid ser jeg at jeg gjorde en stor feil her, at jeg kanskje presset ham for mye. Dette ekteparet bor i nabolaget, og vi treffer dem i snitt et par ganger i uken. Først nå kan vi gå forbi, på den andre siden av gaten, uten at hunden gjør utfall. Fruen er også svært redd hunder og viser det tydelig. Ellers har vi drevet mye møtetrening omtrent som du beskriver, dog ikke med klikker, men godbit. Det ser ut som det går fremover..

Hunden har en lei episode bak seg også når det gjelder andre hunder. Da han var i underkant av året ble han regelrett overfallt av en Leonberger. Hunden kom løpende rett over veien (eieren klarte ikke å holde ham), jeg så at her hadde ikke jeg noen særlig sjans til å ordne opp,så jeg slapp båndet i håp om at han ville flykte. Men hunden ble hos meg…

Han viste helt klare signaler på at han var underdanig, han ble «liten», halen mellom bena, han la seg ned og til slutt over på ryggen. Men det ble stygt… Vi hadde to møter til med samme hunden i løpet av et par uker. Den ene gangen klarte eieren heldigvis å holde hunden tilbake, den andre gangen klarte min å flykte…Det er ikke bare min hund som har vært offer for Leonbergeren, så jeg vet at det ikke skyldes ham. Når vi nå ser denne hunden, snur jeg eller går en annen vei. Orker ikke flere møter. Dessuten er min tydelig redd og det siste jeg ønsker her er å presse ham.

Jeg har tenkt på disse episodene som en mulig forklaring på noe av hundens adferd. -Og ligger forklaringen her, kan det vel være mulig å trene det bort? En selvsikker hund har vel ikke samme behovet for å forsvare seg som en som er usikker?

Til slutt: jeg har hengt meg litt opp i dette med terskler (det bekymrer meg litt). Hvordan kan man ut i fra en slik test skille mellom terskel/medfødt motivasjon og ervervet motivasjon??

Svar fra Morten Egtvedt

En enkelt test har ingen muligheter til å skille mellom medfødt og ervervet motivasjon. Man må teste hele kullet for å si noe om hva som eventuelt er medfødt. Man tester bare hunder fram til de er 4 år for å begrense erfaringens innflytelse på testresultatet, men det er jo klart at en hund rekker å lære mye på 4 år også…

Om en egenskap er medfødt eller ervervet gjennom erfaring har imidlertid mindre å si for om det kan trenes bort eller ikke. Det er en utbredt overtro at ting som er «medfødt» ikke kan trenes vekk, mens ting som er lært KAN trenes vekk. Det er jo uansett bare disposisjonene som er medfødt. Man kan ikke bli redd for gamle folk hvis man aldri møter noen…Det som teller er hvordan hunden er her og nå – det er bare det vi kan jobbe ut ifra.

Det var interessant å høre litt om hundens historie. Det er åpenbart at disse hendelsene kan ha satt sine spor. Samme hvor selvsikker en hund er i utgangspunktet går det ikke upåaktet hen å bli oppspist av en leonberger (eller eldre folk for den saks skyld). Det er veldig fint at du unngår å presse han mer. Du vet nå hva hunden din tåler, og du har dermed muligheten til å legge opp treningen skritt for skritt. Det høres ut som om du tenker fornuftig, så jeg regner med at det vil bli gradvis bedre hvis han unngår flere uheldige episoder.

Men ikke heng deg opp i terskler og motivasjon! Ta utgangspunkt i hvordan hunden reagerer her og nå. Hvis han ikke takler å passere gamle folk på 5 meters avstand øker du avstanden til 10 og jobber deg så gradvis nærmere etterhvert som hunden viser at den ikke er redd lenger. Det er bestandig lettere å ta utgangspunkt i det vi selv kan observere enn å prøve å tolke det som foregår inne i hunden. Lykke til med treningen!

Morten Egtvedt