Hei!
Har en 4,5 år gammel irsk setter som til nå i år har blitt «angrepet» 3 ganger av andre hannhunder. I går endte det med at han ble bitt til blods, mens den andre hunden logret etter kampen, tydelig urørt. Vanligvis går jeg min vei, men i går valgte vi å skille hundene fordi de ikke ga seg (mer enn 10 sekunder).
I alle situasjonene har hendelsesforløpet betonet seg ganske likt. Hundene møtes, er stive, høy haleføring, fremskutt brystkasse, bust. Så har min hund sakte gått sin vei. De andre hannhundene følger ham med blikket og kommer han inn til meg kommer de mot ham og de tar «runden» med stive ben etc. Så skjer det at min hund ikke går sin vei, og da smeller det. Det er tydelig at det ikke er min hund som starter. I to av tilfellene har han hilst på den andre hundeeieren og blitt angrepet. I det ene to av tilfellene lekte hundene sammen! Det hører med til historien at i alle disse tilfellene har hundene vært løs. Det har vært andre hunder tilstede uten at disse har gjort noe fra eller til. Han får ikke hilse på hunder han ikke kjenner når han er koblet. Synes selv at han er bra sosialisert både med eldre og yngre hunder. Har en valp på snart 7 måneder som han er veldig tålmodig med (valpen biter, slikker, herjer etc, og han for det meste overser dette).
Dette plager meg fordi jeg begynner å bli usikker på andre hunder. Dette vil jo min hund oppdage, noe som kjent får følger. Det er umulig for meg å unngå møte med andre hannhunder. Er det noe jeg kan gjøre for å slippe dette/type trening? Innser at hunden min nok er litt usikker, hvordan kan jeg gjøre ham tilstrekkelig trygg på seg selv? Må jeg bare akseptere at slik er det å ha en slik hannhund?
Hilsen Oppgitt