Hei Runar,
Ser du fikk spørsmål om kosing, og da får jeg lyst å spørre litt mer om det fenomenet. Har ulver og hunder seg i mellom noe som tilsvarer «kos» som vi mennesker gjør med hundene våre? Såvidt jeg husker fra Scott&Fuller så sier de at hunder seg i mellom koser ikke og kjæler ikke med hverandre, unntatt tisper som steller valper – men da var det «nurturing» og ikke kos som sådan. Driver vi og «nurturer» våre hunder når vi koser med dem – «reduserer» dem til valper?

Hvis basenjien vår ser at noen i familien har en hånd hengende over et armlen eller simpelthen en ledig hånd, så kryper hun innunder hånden for å bli klødd/tatt på. Jeg tror alle i familien svarer ved å klø henne helt automatisk (basenjier har form og tekstur som inviterer veldig til gniing..), men med tanke på hvem som tar initiativ etc. så er det kanskje ikke så lurt? Vi har jo bare tenkt at hun er ekstremt kjælen og syntes at det er litt søtt (for hun gjør slikt kun med familiemedlemmer – andre mennesker har ikke sjans å få klø henne..), men vi bør kanskje skjerpe inn bevisstheten på dette punktet?

Ditt svar vedr. hvem som tar initiativ til kosing får meg til å lure litt på hvordan dette med lederskap og «hvem som tar initiativet til f.eks. kos» går i hop med klikkerfilosofi. I klikker gjør jo hunden ting som skal få eier til å «klikke/gi belønning», dvs. det er på en måte den som har initiativet og «bestemmer» (at det er vi som egentlig bestemmer hva det klikkes for, blir vel et for avansert konsept for en liten bisk..). For utifra «leder-tankegang» med initiativ-taking, så undergraver man kanskje lederskap ved å bruke klikker? Eller bør ikke de 2 tankegangene blandes (dvs. at enten tenker man leder-filosofi eller så tenker man klikker..)?
hilsen Tonje

Svar fra Runar Næss

Hei Tonje,

som vanlig har du mange interessante spørsmål her 😉
Jeg får plukke en og en her:

>Har ulver og hunder seg i mellom noe som tilsvarer «kos» som vi mennesker >gjør med hundene våre?

Ja det har de faktisk, men ikke akkurat det samme som vi legger i ordet «kos».
Ulver har «pelspleie», akkurat som mange andre dyrearter. Dette heter «grooming» på engelsk, men kalles ofte «social grooming» nettopp for å indikere at vi snakker om en gjensidig, sosial atferd. Det ibefatter slikking av hverandres sår, rens av ører/øyne, plukke pinner ut av pelsen, o.l.. – altså praktiske ting som alle i flokken er tjent med. Dette kan vi utnytte!

Andre atferder som inneholder endel fysisk berøring er hilseritualet og kurtisering. Hilsing foregår stort sett i og rundt ansiktet, kurtisering noe av det samme, men også endel berøring på rygg og andre deler av kroppen. Her ligger mye elementer av testing for mottaglighet, så dette er ganske langt fra vår type «kos».

>Driver vi og «nurturer» våre hunder når vi koser med dem
>- «reduserer» dem til valper?

Jeg tror ikke det – heller det motsatte, at vi reduserer OSS til valper 😉
Om noe, så er rollen vi ofte inntar når vi koser med hundene, rollen til en valp som underkaster seg sin mor eller far. Men jeg ville ikke legge FOR mye vekt på dette. Her er det store variasjoner fra rase til rase og individ til individ – og det er IKKE direkte sammenlignbart med verken ulv eller hundeflokk.
Vi er mennesker – vi har egne regler for hva vi kan gjøre! Hunder vet å lære og akseptere dette etter hvert, så vi må ikke trekke for mye sammenligninger ulv/hund i slike tilfeller.

>Jeg tror alle i familien svarer ved å klø henne helt automatisk, men med tanke >på hvem som tar initiativ etc. så er det kanskje ikke så lurt? , vi bør kanskje >skjerpe inn bevisstheten på dette punktet?

Her er et typisk eksempel på en smart hund som trener menneskene sine :o)
Din lille «Basse», som så mange hunder, har funnet ut hvordan hun kan styre familien slik hun vil til sin egen fordel. Gratulerer – dere har alle blitt trent av en hund! Her trengs nok litt bevisstgjøring, ja. Hunden bør ikke få fortelle mennesker hva de skal gjøre, det blir fort en stygg uvane og et «mønster» også for annen atferd. Ta tilbake kontrollen over resursene (i dette tilfelle, kos) ved å avvise slike tilnærmelser/kommandoer fra hunden og gi henne oppgaver i stedet. Når hun har utført oppgavene (sitt, dekk osv.) så kan du bruke kos som belønning. Da har begge fått kos – du har forsterket din posisjon som leder og initiativtaker og hunden har fått en ny erfaring/trening på å lytte til deg.
Alle vinner her!

>For utifra «leder-tankegang» med initiativ-taking, så undergraver man kanskje >lederskap ved å bruke klikker? Eller bør ikke de 2 tankegangene blandes

Nei – og …..eeh – nei.
Klikker-trening undergraver ikke lederskap, tvert imot. Og du har helt rett at disse to prinsippene ikke må blandes. Hunden «bestemmer» ingen ting i klikker-trening, den tigger! Alt den utfører gjør den for å få oss til å klikke/belønne, fordi vi er den store hvite jeger som sitter på resursene, nemlig godbiten (primærforsterkeren). Vi har aller nådigst latt den få lov til å tigge (gjøre sine øvelser) fordi vi har et stort hjerte og er en stor leder 😉
Dette har hundene ingen problemer med å forstå – heldigvis for oss.
Det er i min erfaring ingen treningsmetode som får hunder til å se opp til sin eier som klikker-trening.

Så bare klikk videre – lykke til.

MVH,
Runar Næss