Jeg har en hund som er usikker og redd for å gå på ulike typer underlag, feks trapper, treplattinger, strekkmetall o.l. Han er også redd for å hoppe opp opp på ting og ned fra høyder. Ellers er han en trygg og glad hund, fungerer fint sammen med fremmede mennesker, andre hunder, i trafikken, på bussen og i folkemengder. Han er heller ikke redd for høye lyder, skudd, store biler osv. Jeg har lært at når jeg kommer til en hindring han ikke vil gå på skal jeg bare trekke ham med meg i båndet, selv om han legger seg ned og hyler. Tanken er at han skal lære seg å følge meg som er leder og stole på at der jeg går er det trygt å ferdes. Jeg er helt enig i grunntanken, men har allikevel gått bort fra metoden. For det første er jeg rett og slett ikke fysisk sterk nok til å trekke hunden min opp en trapp når han stritter i mot, og for det andre gir det meg en dårlig magefølelse. Jeg har mer lyst til å bygge mitt lederskap på tillit og tror ikke hunden min klarer å overvinne redselen sin ved å bli slept rundt mens han er livredd.
Jeg prøver å bygge ham gradvis opp ved å finne små trapper/plattinger/hinder som er litt skumle men ikke alt for skumle. Dessverre er det litt vanskelig å forutse hva hunden min opplever som skikkelig farlig og hva han er trygg på. Når vi kommer til feks en trapp han er redd for prøver jeg først å gå opp og ser om han følger meg. Hvis han stopper og legger seg, går jeg rolig ned til ham, stryker ham i munnvikene og sitter hos ham. Jeg prøver å oppmuntre ham og få ham til å slappe av uten at det blir en kosestund. Noen ganger er dette alt som skal til. Hvis dette ikke virker går jeg selv opp ett trinn og tar ham vennlig i halsbåndet, følger han ikke etter slipper jeg taket i halsbåndet, går en liten sving tilbake for å løse opp spenningen og prøver på nytt. Hvis han fremdeles er for redd til å gå, bærer jeg ham noen trinn, setter ham ned i trappa og lar ham gå de siste trinnene selv. Hvis han blir veldig flat, støtter jeg ham litt i baken. Hvis dette ikke skulle gå, bærer jeg ham opp og lar ham gå ned trappa før vi prøver å gå opp på nytt. Noen ganger er det mindre skummelt å gå ned enn opp, eller motsatt. Jeg bruker ikke belønning eller godbiter. Når vi har forsert noe skummelt gjør jeg ikke noe nummer ut av det, men hunden min blir veldig oppspilt etterpå. Han hopper og spretter, biter i båndet og virker delvis glad, delvis stressa. Jeg pleier ikke gi ham noen respons på denne oppførselen, gir ham bare slutt-kommando som jeg bruker under vanlig lek, og da roer han seg. Jeg lurer på om denne reaksjonen viser at jeg har presset ham for hardt? Burde jeg la ham avreagere med feks lek?
Jeg vet at jeg ikke skal bruke belønning og godbiter, men går det ann å bruke lek/godter for å øke hundens motivasjon for å oppsøke det skumle? Feks legge masse godbiter i trappa som han kan plukke mens han går? Noen ganger prøver jeg å gjøre det skumle stedet om til en lekeplass. Hvis han feks ikke tør hoppe opp på en plattform, kaster jeg opp en ball, hopper selv opp og leker med ballen. Jeg viser hunden min at jeg har det kjempemorsomt, går så tilbake og gjentar det hele gang på gang helt til han hopper etter meg for å ta ballen. Føler at dette funker, men er usikker på om jeg i virkeligheten belønner ham for å være skeptisk.
Jeg har også lært at hvis jeg først har bedt hunden min om å gå på noe, er det veldig viktig at jeg holder på helt til han gjør det. Jeg må innrømme at jeg også her avviker fra metoden. Hvis han feks er redd for å gå på noen metallplater viker jeg bare av, går litt omkring og lar ham snuse litt før jeg passerer platene igjen som om ingenting har hendt. Det virker ofte veldig bra, men jeg er usikker på om jeg befester lederskap på en riktig måte ved å gjøre dette.
Jeg synes hunden min gradvis blir tryggere. Han kan nå plutselig selv ta initiativ til å gå i helt nye trapper, eller følge meg over noe han er skeptisk til. Det virker også som han synes det er litt gøy å utfordre det skumle. Han oppsøker ofte hindringer vi har trent på tidligere og springer utpå/over/opp eller ned. Det virker som han er stolt av seg selv, og vil vise at han tør. Men jeg lurer på hvor intensivt jeg bør trene? Jeg øver på en skummel ting av gangen helt til han fritt følger etter meg uten koppel. Når han er trygg på en hindring finner jeg en ny vi kan øve på. Men hvor lenge bør jeg holde på om gangen? Hvis vi feks øver på en skummel bro, bør jeg holde på i ett strekk helt til han følger meg logrende uten kobbel, eller er det nok at han passerer en gang og at vi så oppsøker broa neste dag? Noen ganger har vi holdt på til han blir veldig pesete, det føler jeg er for lenge. Er det for mye å trene hver dag, eller bør han ha lengre pauser mellom hver økt? Jeg må legge til at jeg legger disse treningsøktene til de vanlige turene som også består av ting han liker som kos, bading, lek med andre hunder, feltsøk og avslapning.
Elin