Jeg har overtatt en skikkelig byhund: Hun bryr seg ikke med trikker, folk og bråk, men skogen liker hun ikke! Hun følger motvillig etter meg, stopper opp hele tiden og må kalles inn, lukter ikke på noe, og om vi snur blir hun overlykkelig og farer av sted i stor hastighet. Vi driver med aktiviteter, som hun ellers elsker å drive med (litt pølseleting, konglekasting o.l.), og hun utfører det, men uten sin sedvanlige iver. Jeg er ikke streng med henne og kan ikke komme på noe konkret som kan ha skremt henne. Har du noen tips til hvordan få henne til å like seg bedre – vil gjerne ha skogen som alternativt turområde, både for egen del og fordi dyrlegen tipset om at ulendt terreng er bra for bygging av muskler (hun har svak HD).

På forhånd takk!

Svar fra Turid Rugaas

Hun behøver ikke å ha opplevd noe negativt, hun er rett og slett ikke vant med skogen – og det som er ukjent skremmer. Du skulle sett min schæfer første gang han gikk i skogen – etter å ha vokst opp i Oslo. Han snublet i små røtter på stien, og fikk helt panikk over «vilt» vann utenfor en vannspring.

Ikke mas med henne ! Første bud. Det bare skremmer mere. Finn et sted med bare noen få trær og gå litt der til hun synes det er OK. Gjør det mere «skoglig» etterhvert. Ikke lokk og lek – og du burde ihvertfall ikke kaste ting når hun har HD !!!! Bråstarter og bråstopper, osv er VELDIG uheldig når de har slike ting. Bare gå tur, gjerne finne litt godbiter, men ikke mas med noe.

Neste råd – finn en hyggelig annen hund å gå sammen med – å gå sammen med andre hunder pleier å løse det meste av slike problemer.

Turid Rugaas